Hva påvirker hvem du velger å gå bort til?

[Clary]

Hva er det egentlig som foregår inne i hodet ditt, når du som gutt eller jente, velger å gå bort til en fremmed person på f.eks. et utested? Hvorfor valgte du akkurat den personen? Hva er det som påvirker valget ditt? Og da er spesielt et punkt jeg tenker på - etnisitet. Har vedkommendes bakgrunn noe som helst å si for valget ditt?

Første gang jeg ble spurt om det tenkte jeg at jeg vurderte alle gutter på likt grunnlag. Men for ikke så lenge siden gikk jeg og noen venninner rundt i Oslo og hadde det gøy ved å "rangere" fremmede gutter vi gikk forbi etter utseende (helt uskyldig moro). Da fant jeg ut at jeg helt ubevisst ikke vurderte gutter med synlig minoritetsbakgrunn på samme måte som skandinaviske/europeiskutseende gutter, jeg og venninnene mine syntes sistnevnte var kjekkere. Men kan det ha vært fordi jeg rett og slett ikke så noen kjekke gutter med minoritetsbakgrunn, at det ikke var det som hadde noe å si for bedømmelsen? Jeg merker også at jeg godt kan synes at gutter jeg KJENNER med minoritetsbakgrunn kan være kjekke, så kanskje det i så fall bare påvirker førsteinntrykket mitt. Er det noen som har noen synspunkter på det? Kanskje det varierer litt mellom kjønnene også?

[Femininist]

Symboler har ALT å si. For de fleste er slike symboler ganske usynlige og foregår ubevisst. Klesstil er nok de mest synlige symbolene ved første øyekast, men også smykker, sko, sminke, frisyre, bil, utested en drar på osv er med på å danne inntrykket av menneskene. For meg er disse symbolene og sammensetningene mellom dem viktigere enn utseendet til mennesker rundt meg.

Jeg bedømmer ikke mennesker på likt grunnlag. Jeg sorterer menneskene raskt, bevisst og ubevisst og jo flere symboler som er like med mine - jo flere symboler som ligner på mine, jo større tiltrekning.

[Junker]

Som Feminist skrev, så har vel disse symbolene alt å si, og jeg er ganske enig i det.
Men jeg vil påstå at smilet, varmen og vennligheten som personen utstråler er den definitive delen som avgjører.
En kan ha de flotteste smykkene, stilige sko, bra frisyre og en feeeet bil, men om du ser ut som Lurch fra The Adams Family, full av kulde og tom for memikk og sjarm, er det en person jeg absolutt ikke vil bli kjent med...

[QueenB]

hm, veldig interessant problemstilling, rart at ikke flere har svart.
nå er jeg jente, og går aldri bort til noen, i hvertfall ikke i sjekkesammenheng. Men har drevet med salg/rekruttering, og da snakket jeg med alle slags mennesker, og erfarte etterhvert at det er de som du minst forventer skal verve seg, som gjør det!

ellers er det sant som de andre har kommentert, eller sagt på en annen måte; alle mennesker har mentale "skjemaer" eller "skuffer" som de plasserer mennesker, ting etc i. Hver skuff har et sett med egenskaper som er felles for alle i skuffen= stereotyper. stort sett er disse stereotypene nyttige, som f.eks når barn skal lære seg hvordan ting fungerer. Noen ganger resulterer disse stereotypene i fordommer a la: alle muslimer er terrorister.  Når man bevisst bestemmer seg for å ikke stole på de eksisterende skjemaene man har i hodet, så begynner man å se verden på en litt annen måte, man ser nyansene.

det er mulig de guttene du så, ikke var kjekke. og det r mulig at du ikke så de var kjekke, fordi de er plassert i fremmed- og skummel-skjemaet ditt. dette skjer helt ubevisst hos de fleste, tror jeg. med mindre man blir bevisst på det og vil gjøre noe med det.

jeg er selv brun, og har opplevd at gutter har kommet bort til meg på byen og begynt å snakke. Etterhvert har de spurt om jeg har en bror/far/onkel/fetter som kommer til å banke dem hvis de prøver seg på meg! Ganske turn-off, må jeg innrømme. På en måte skjønner jeg at de tenker slik, på den annen side, synes jeg det tyder på en lite verdensvant holdning. Jeg har lyst å møte en morsom, søt gutt, ikke kommentarfeltet til dagbladet.no.

men som vanlig, er det nok vanskeligere å være gutt enn jente- også hvis man er mørk i huden.