Jeg synes det er skummelt å gå opp til en fremmed jente (på et utested) og si hei. Jeg vet heller ikke hva jeg skal si eller prate om, jeg sliter med å finne på noen temaer å vinkle samtalen inn på, dermed blir det bare spørsmål om jobb og skole og sånt
Det at jeg ikke vet hva jeg skal si forsterker frykten for å gå opp. Det blir en ekstra barriere og jeg lar alltid anledningen passere. Jeg har hatt det slik en stund nå.
Men, for ei uke siden var jeg ute på byen med noen gode venner. En kompis som er noen år eldre og erfaren med damer vender seg til meg og sier:
- Ser du de damene der? Hva ville du sagt til de om du gikk bort?
- Jeg vet ikke..
- Blablablablablabla...
Han gav meg en åpningsreplikk, ikke noe veldig cheesy eller tatt ut av the game, men noe å prate om, og lot meg velge selv om jeg ville gå bort.
- Hvis du ikke går bort så vil noen andre gjøre det innen 5 min, sa han.
- Mhm. Og går jeg ikke bort vil aldri noe skje, svarte jeg.
Jeg ble stående i kanskje 2 min og debattere med meg selv, før jeg endelig tok motet til meg og gikk bort. Jeg kom rett og slett fram til at siden jeg nå hadde noe å prate om, ble det bare for dumt å ikke gå bort. Samtalen startet bra, men dabbet etterhvert av. Det kan være at hele settingen rundt "gutt går opp til jente på byen for å prate/sjekke" fører til at hjernen min stanser opp, eller at jeg ikke har peiling på hvordan man fører en forførende samtale. Sjekkerollen har jeg veldig lite trening i.
Uansett, når samtalen var i ferd med å dø, kom en annen fremmed jente og spurte om jeg ville danse, noe jeg takket ja til. Vi danset resten av kvelden, vi klinte, hun ble med meg hjem (first for me) men ville ikke gå hele veien. Noe som egentlig var helt greit.
Poenget er at når jeg visste på forhånd hva jeg kunne prate om, når jeg hadde en plan eller strategi som de kaller det på bloggen, så fant jeg det
for dumt å ikke gå opp. Og slik den kvelden gikk ble jeg plutselig veldig motivert for å få ordnings på samtaleemner slik at jeg ikke har noen unnskyldninger for å ikke gå opp og prøve meg. Men jeg sliter med å finne samtaletemaer på egenhånd, på bloggen prater de om hvilke verdier og holdninger og hobbyer man skulle ønske at drømmedama hadde, men her er jeg nesten like blank. Kan liksom ikke spørre ei fremmed jente om hun er villig til å farge håret mørkt for meg fordi jeg har en ting for brunetter... Jeg sitter fast på jobb og skole og trening og sånt...
Input?
