Jeg har kjempeproblemer med å komme meg videre etter at daten dumpa meg i mars! Spesielt siden jeg hele tiden har hatt en magefølelse av at det ikke er over fra hans side, men panikken tok han, og han er overhode ingen naturlig initiativtaker, så å komme inn i varmen igjen var jo nesten en umulig operasjon. Har latt han være i mange måneder, ingen kontakt. Men siden lillebroren hans er min nære kompis, så følger jeg jo med.
Ved to tilfeller i sommer dukket han opp i min hjembygd, sånn på tur med bilen sin, uten noe opplagt årsak til å være der. Ville han se meg, var han nysgjerrig, eller var det bare ren tilfeldighet?
Ellers har han ikke gitt lyd fra seg, annet om jeg har sendt en og annen mld. bare for å høre hvordan det står til. Da har vi sendt noen frem og tilbake, hvor han også spør hvordan jeg har det,o.l.
Min plan var å la dette ligge på is til vinteren, da begynner vi å jobbe sammen igjen, og ting kan i tilfelle skje naturlig, eller jeg kan se med egne øyne at dette er over og ut, og har vært det siden sist.
Men i går så jeg en liten mulighet til å "tjuvtarte" litt
En fest i nabodalen, hvor jeg visste han kom til å være med på. Jeg dro, tenkte at en morsom fest, med litt promille på han, var tingen for å komme på tale (og kanskje med hjem
).
Jeg dro med en felles kamerat av oss, og vi la i vei til fest, gående etter veien. Han hadde tydeligvis snakket med min "utkårede" på telefon, for der kom han kjørende med bil for å hente oss. Jeg ble helt satt ut, for denne hadde jeg ikke sett komme, og fikk ikke sagt så masse fornuftig i bilen. Har jo ikke sett han ordentlig face to face siden mars. Vi gikk inn på festen, og jeg sørget da for å sitte i samme sofa som han. Siden jeg kom fra vors, og allerede hadde drukket i 3 t. og fyren min starta idet han kom inn døra på festen, så var vi på litt forskjellig nivå da + at jeg faktisk var usedvanlig sjenert! Det løste jeg glatt ved å drikke enda mer! Alkoholen gikk rett i skallen på meg i går kveld, og man kan vel si at jeg ble sjarmerende overstadig beruset, mer eller mindre glemte hele fyren da det var mer fart i flere andre der, dansegulv, osv. Vi hadde på et tidspunkt en lang og god samtale sammen i sofaen, men jeg husker nesten ikke hva vi snakka om
Men han gikk eller flyttet seg ikke, og vi prata lenge. Mest om mitt nystartede firma, tror jeg.
Så ble jeg sjekket opp. Av broren til eksdama hans (han var sammen med dama i 18 år, så denne broren er jo også onkel til barna hans, osv.) Vi danset hele kvelden, fordi det var veldig gøy, helt til eksbror begynte å ville kysse meg. I min lille fulle verden lot jeg meg tilslutt overbevise om at det var en god idè. Så inne i en krok sto vi å klina litt da.
Det er bare å krysse armer og bein for at fyren min ikke fikk med seg dette, det ville jo være en skandale!!
Vi kjørte samme taxi hjem, fyren min, jeg og kameraten min. Jeg skulle låne sofaen til kameraten min. Fyren min bor i nærheten, så planen tenkte jeg da, var å snike meg med han hjem istedetfor
Men jeg var for full til å huske på det, og jeg ble ikke akkurat spurt heller! Og jeg skjønner jo hvorfor...
I dag sendte jeg et spørsmål på chatt, manglet litt ting og tang, og lurte på om det lå igjen i bilen hans. Vi chattet litt frem og tilbake, mest om hvor full jeg hadde vært. Jeg er kjent for å være litt sprø på fest da, så er jo intet nytt å melde sånn sett. Men akkurat når jeg vil gjøre litt inntrykk på en fyr som omtrent ikke var full, så skjærer det seg
Men han avsluttet faktisk med "Nei, du er ikke helt god
". En snert av humor iallefall;)
Da dristet jeg meg til å invitere meg selv hjem til han på kaffe en ettermiddag til uka. Han sa det i vår, at jeg måtte jo ikke slutte med å komme på kaffe selv om han ikke klarte å ha et forhold akkurat nå. Men for meg ble det litt feil å stikke innom på kaffe, når jeg egentlig bare ville ta, klemme og kysse på han. Slitsomt å sitte på hendene og late som ingenting.
Men nå har det gått såpass lang tid, at nå skal det gå bra. Men nå var han ikke overentusiastisk akkurat, kanskje han har forandret mening.
Jeg formulerte følgende i avsluttende chattmelding:
Kanskje jeg stikker innom på kaffe en ettermiddag? God natt, og ha en fin dag i morgen:)
Hvorpå han svarte: Jo takk, og det samme til deg.
Så det var ingen respons på kaffekoppen, overhodet... Hvis han var interessert i å ta en kaffe med meg, så hadde han vel bekreftet på noe vis?
Men bare det at han gadd å chatte med meg på face er jo et under i seg selv, for han er ikke særlig glad i å chatte/tekste, og han er lite på face. Vi chattet om festen og alle mine ting i 45 min. kanskje, og det synes jeg er lenge til mann å være!
Nå prøver jeg å hoste opp halmstrå å klamre seg til, og det faktum at jeg dreit meg loddrett ut i går, kyssa på ekssvigerbroren hans og var så full at jeg ikke fikk noe fornuftig ut av den festen i det hele tatt.
Det er vel ikke lett å dra noe konklusjon av dette her, men det begynner vel å helle mot at jeg bare skal innrømme og bli fortrolig med at...NEI, han er faktisk ikke interessert lenger!!
Enig dere?