Hvordan være en god kjæreste?

Started by Greeneyed, March 30, 2015, 09:57:13 AM

Previous topic - Next topic

Greeneyed

Hei!

Jeg skrev litt her inne en periode for en stund siden. Da fikk jeg en del gode råd fra dere som er aktive her, enten ved å stille spørsmål selv eller å lese svar på spørsmål andre hadde stilt. Jeg lyktes med å bli sammen med "tinder-fyren" min, og forholdet er fint og stabilt til tross for at vi bor langt unna hverandre. Men selv om Han med stor H ville bli sammen med meg, og selv om vi har det fint sammen, tenker jeg det er minst like viktig å jobbe for å beholde det gode forholdet nå, som vi allerede har det bra. Så derfor stiller jeg dere et ganske stort spørsmål: Hvordan være en god kjæreste? Hva kan jeg gjøre for å ta vare på det fine forholdet vi har?

Jeg tenker her på småting jeg kan gjøre og gi, men også på større og mer abstrakte ting, som innstillingen til den andre og forholdet, kommunikasjonen oss imellom og mer konkrete: om det er noe man absolutt ikke bør gjøre eller si.

Vi har vært sammen i seks måneder og jeg synes vi får det til, at vi er gode sammen. Derfor vet jeg at dette er noe jeg vil ta vare på, og jeg setter pris på alle innspill - overfladiske så vel som mer "ordentlige".


Love

Har merket at en bieffekt av litt avstand er at man "kaster seg over" hverandre og er fysiske når man sees, og mye stress og skit forsvinner ut av tankene gjennom det;)
Det er fint å få stresset på avstand og nyte den andre, og så heller snakke litt mer om hverdagen etterpå. Og da er det lettere å takle evt uenighet også:)
Prioritere gnisten :)

mortenoe

Polaritet er viktig! La han være maskulin. La han ta avgjørelser, la deg lede, tørr å gå inn i ditt feminine og stol på han. Sjalu er noe mange sliter med i et forhold. Brenn gjennom det. Ikke kastrer han for å se på andre damer. Det er helt normalt. Fuck first, talk later!

5cent
Er du klein eller?

Greeneyed

#3
Herlige råd, Love og Mortenoe, tusen takk :D Om flere har mer sånt - kom med det!

Hehe, det er nok litt sant, det at man lett kaster seg over hverandre når man endelig ses, Love. Jeg tror jeg kan bli flinkere til å ikke snakke så mye om ting jeg gruer meg til og er stressa for med ham, det må bli slitsomt i lengden, selv om han ikke har klaget på det enda. Det å prioritere gnisten høres lurt ut. Sikkert viktig å tenke litt på det, så ikke hele gnisten drukner i hverdagen (er gjerne hos ham et par uker i strekk når jeg først er der).

Liker rådet om å la ham være maskulin, ta avgjørelser og lede. I hverdagen er jeg uansett ikke så glad i å bestemme, trives med å ledes. Det blir selvsagt annerledes når det er snakk om større avgjørelser, som hvor vi skal bo (og der er vi ikke helt enige), men jeg skjønner jo du mente sånn i hverdagen. Dessuten ville han sikkert tatt en god avgjørelse for oss begge til og med på det punktet, tror jeg. 

Når det gjelder sjalusi, er jeg ganske avslappet, faktisk. Jeg kan bli litt sjalu, men ikke altfor mye. Jeg oppfordrer ham til å henge med venner og venninner, dra på byen og gjerne drikke litt for meg også hvis ikke jeg er ute selv (jeg drar ut veldig sjelden). Hvis sjalusien til tider dukker opp, vet jeg alltid innerst inne at jeg kan stole på ham og at følelsen er irrasjonell, så da går det greit. Han har selv måttet jobbe med sjalusien sin etter et brudd der eksen var utro, men det er han ferdig med nå. Han sier også at jeg aldri prøver å provosere fram sjalusi hos ham, og det har han selvsagt rett i.

Men altså; "fuck first, talk later"? Dere gutter blir jo så trøtte etterpå :p

Lahoya

Quote from: Greeneyed on March 31, 2015, 10:14:22 AM
Herlige råd, Love og Mortenoe, tusen takk :D Om flere har mer sånt - kom med det!

Hehe, det er nok litt sant, det at man lett kaster seg over hverandre når man endelig ses, Love. Jeg tror jeg kan bli flinkere til å ikke snakke så mye om ting jeg gruer meg til og er stressa for med ham, det må bli slitsomt i lengden, selv om han ikke har klaget på det enda. Det å prioritere gnisten høres lurt ut. Sikkert viktig å tenke litt på det, så ikke hele gnisten drukner i hverdagen (er gjerne hos ham et par uker i strekk når jeg først er der).

Liker rådet om å la ham være maskulin, ta avgjørelser og lede. I hverdagen er jeg uansett ikke så glad i å bestemme, trives med å ledes. Det blir selvsagt annerledes når det er snakk om større avgjørelser, som hvor vi skal bo (og der er vi ikke helt enige), men jeg skjønner jo du mente sånn i hverdagen. Dessuten ville han sikkert tatt en god avgjørelse for oss begge til og med på det punktet, tror jeg. 

Når det gjelder sjalusi, er jeg ganske avslappet, faktisk. Jeg kan bli litt sjalu, men ikke altfor mye. Jeg oppfordrer ham til å henge med venner og venninner, dra på byen og gjerne drikke litt for meg også hvis ikke jeg er ute selv (jeg drar ut veldig sjelden). Hvis sjalusien til tider dukker opp, vet jeg alltid innerst inne at jeg kan stole på ham og at følelsen er irrasjonell, så da går det greit. Han har selv måttet jobbe med sjalusien sin etter et brudd der eksen var utro, men det er han ferdig med nå. Han sier også at jeg aldri prøver å provosere fram sjalusi hos ham, og det har han selvsagt rett i.

Men altså; "fuck first, talk later"? Dere gutter blir jo så trøtte etterpå :p


For din del,..talk first fuck later :)   Kjempe digg!