Ja, men trenger man å vite hvorfor? Litt usikker om svaret hjelper meg, hvertfall hvis han sier pga av en annen. Isåfall da vet jeg sannheten muligens og mye lettere å gi slipp helt. Prøvd å ikke tenke lengre på hvorfor, hva, skjedde eller klandre meg selv for å gjøre feil.
Jeg mener man ikke trenger å vite hvorfor, fordi det ofte ikke er ETT enkelt svar på det. Skrev det bare som et forslag siden du tidligere ville ha svar, men godt å høre at du ikke er så opptatt av det lenger
Jeg har selv sittet med det store HVORFOR-spørsmålet og det er helt jævlig, spesielt når personen oppgir èn konkret grunn så åpenbart ikke stemmer med sannheten. Mens når jeg selv har slått opp og den andre har spurt så har jeg syntes det har vært vanskelig å svare, for det å gjøre det slutt er ikke sånn "Åh, nå hadde han på seg grønne bukser, DA gjør jeg det slutt" - det er jo mer en prosess med flere variabler som spiller inn og da blir det vanskelig å plukke ut èn som grunn.
(Og hvis man har funnet noen annen så er jo ikke det nok grunn heller, da kan man begynne å lure på hvorfor personen åpnet opp for å finne en annen og så har man det gående... )
Så ja - fokus fremover, ikke bakover!
