Kom over denne artikkelen idag; http://maddam.no/2012/08/puaenes-verden/. Vil ikke si at dette forumet er helt typisk i forhold til mye av det som kritiseres med miljøet, men det er jo noen som har mer tendenser til å bruke begrep som "target" og tallfesting av jentene (som vi har diskutert tidligere).
Hva tenker dere når dere leser dette blogginnlegget? Er dere enig i kritikken? Tenker dere over det når du/noen bruker disse begrepene?
Skulle gjerne satt meg skikkelig ned å skrivd hvorfor jeg ikke likte den.
Bare det at hele blogginnlegget oser av uvitenhet og negativ fokusering, så ikke verdt det. Det finnes dårlig praksis av religion og feminisme, men også god. Trekk fram kun det negative og så klart andre kún ser dritten i det. Lite reflektert skriv.
Begrepene har også samme funksjon. Man vil merke om en fyr tar i bruk visse begreper negativt eller positivt ladet.
Kort sagt. Interessant emne men dårlig artikkel. Min mening 8)
"Det er en ren dehumanisering av kvinner, i tillegg til at de samtidig utvikler en enorm avstand til kvinner som personer og mennesker. De er tall og forkortelser. Holdningen er at det er du – som alpha male – som må lede, ta initiativ og ansvar overfor damene som passivt bestemmer om du er "god nok" eller ikke. En verden vi selvfølgelig kjenner helt igjen."
:o :o :o :o
Jeg klarte ikke å lese mer enn noen linjer...
etter jeg har lest hele greien så sitter jeg igjen med et bilde i hode at denne damen tror at det finnes to typer gutter, pua og vanelige gutter. vanelige gutter kommer bort og sjekker opp jentene for at de er tiltrekkenes og at gutten vil ha dem som kjæreste. å så har du pua som bare prøver og manipulere de til sengs og bruke de. det er inntrykket jeg sitter igjen med.
men etter litt ettertanke har jeg kommet frem til at vi bruker tremelogien som "targets" for at vi trenger og gjøre det litt upersonelig når vi får avslag. at tremelogien setter system på et sett meg vage linjer. som hb8 som sier noe om hvor på hans penhets skala denne jenta er, gutter liker jo ikke alle samme typer jenter.
ellers så stiller jeg meg spørrendes til at dama ikke liker at gutter lærer og være "sosiale" eller og tolke de sosiale tegnende som vi underbevist gir ut til andre. for og være feminist så vil jeg si at hun og undergraver det med likestiling litt. som at jeter har en masse blader hvor det er "tisp" og lignendes som er greit og lese. mens om en gutt drar på et kurs for og lære mye av det samme. hvor er likestilingen i det???:p
er det egentlgi noe galt i og lære hvordan man er mer naturlig i sjekke jungelen??? jenter hva sier dere?
Ingen ting her vi ikke visste fra før. "PUA-holdningene" eksisterte lenge før The Game ble utgitt, eneste forskjellen nå er at terminologien er mer definert og utbredt. Og når det gjelder feminisme (hva nå det egentlig er), så er det en kjent sak at de fleste "radikale" på 60- og 70-tallet egentlig var drevet av opprør for opprørets skyld, ikke av ideologi.
Det vi trenger er en debatt om den oppkonstruerte konflikten "feminaziene" og "mannsrettaktivistene" fører, hvem som styrer den og hvem som tjener på det. Men da må man sette følelsene til side i debatten, og det er det mange som har store problemer med.
Quote from: kastanje on August 12, 2012, 18:57:13 PM
Negs er liksom ikke veldig utbredt blant disse guttene (bortsett fra stemning da, såklart).
Jeg føler meg hakket på! 8)
Konsensusen med feminister er at de som oftest ser ting bare fra sin egen side. (Dette gjelder ikke forumets egen 'femininist' da selvfølgelig ;))
Det er fint at de kjemper for likestilling, men kunne de ikke ha kalt seg selv for "likestilling-ist" eller "likestillingsforkjemper" i stedet?
For eksempel så vil mange feminister ha lengre fedrepermisjon. Det i seg selv er jo bare bra det, men greia er at de gjør det ikke for fedrenes skyld. De gjør det for at fedre skal være ute av arbeidslivet lengst mulig og deretter bremse karrieren deres.
Er det rart mange velger å ikke høre på eller respektere en gruppe som er så "biased"?
Quote from: tore on August 13, 2012, 03:25:33 AM
Det er fint at de kjemper for likestilling, men kunne de ikke ha kalt seg selv for "likestilling-ist" eller "likestillingsforkjemper" i stedet?
Må rette litt på deg her. Feminister kjemper ikke for likestilling, de kjemper for kvinnerettigheter. Det er faktisk ikke det samme. Det er også grunnen til at de ikke kaller seg likestillingsforkjempere.
Jeg skal ikke begynne å røre med alt kvinnfolk gjør eller hvor enkelt de har det på enkelte områder i livet særlig sosialt enn mange gutter.
deal with it.
Denne artikkelen er en fin måte å peke på alt som KAN være negativt med et PUA-miljø, og alle de tinga en bør være obs på at en ikke ender opp med å gjøre. Det eneste som manglet er biten om "å sluke seg selv" og at en i lengden ikke klarer å leve livet sitt som en PUA. Altså går under med depresjon ala "The Game" style.
Når det er sagt er jo hele artikkelen utrolig unyansert. Dette er kun worst case. Altså: det finnes gutter som driver på som det som beskrives. Men dem er i stort mindretall. Det er ivertfall min erfaring. Og spesielt i forhold til GV går artikkelforfatter på en veldig stor faktafeil: Vi blir lært opp til å ha samme verdi som jenta, ikke høyere eller lavere.
Over til det politiske. Her skriver jeg litt av hvert. Stort sett tanker og synsing, samt en del sammfunnskritikk:
Så vidt jeg har forstått er feminisme ikke for likestilling, men kvinnerettigheter. Feminister står for mye forskjellig - og noen ganske mye merkverdig - så det er mange meninger under en stor kam. Arrester meg her hvis jeg tar feil anyone!
Min opplevelse av feminister - og grunnen til at jeg ikke akkurat er glad i dem - er at mannen blir objektifisert og sett på som en trussel som vil ta noe fra kvinner. Får vi noe fornuftig utav disse holdningene? Det finnes stereotypiske mannsgriser, men hallo. Vi bor i Norge, og de fleste menn er veldig happy med å ha litt pappaperm. Inkludert meg selv.
Jeg tror mannsrollen er ganske essensiell. Den er utviska. Det er ingen som kan fortelle en ung gutt hvordan han bør oppføre seg som mann. Mamma ber ham være snill gentleman, jentene på skolen vet ikke hva dem vil ha og sier ting som: "glad i barn", "har selvironi" og "har god humor". Lærerne forteller at han skal sitte stille og lese sånn som de flinke jentene. Pappa har heller ikke peil. Tradisjonelt sett har mannen hatt noe å tilby (økonomisk trygghet). Den rollen har Staten i Norge tatt over. Hva skal mannen tilby nå, og hvem skal fortelle ham om denne nye mannsrollen?
Også noe av det viktigste for menn - som Sondre skriver i siste bloggpost: Å ha draget på damer er utrolig viktig for menn/gutter. Holdninger som trykker ned dem som ønsker å bli bedre, er direkte angrep på en manns ønske om å realisere seg selv. Og det på et område som mest sannsynlig er noe av det viktigste for ham.
Mannens seksualitet blir i stor grad oversett. Hvor mange artikler på Nettavisen det siste året har vært om hva menn liker? Kanskje du finner en artikkel om analsex, og at Norske menn bør lære noe av homofile gutter? Men let's face it: analsex er ikke for alle menn. Og som jentene sier: "Dere kommer jo så lett så". Hvor ender vi opp med en total ensidig fokus på jentas nytelse? Og hva skjer med mannen om han ikke klarer å få jenta til å komme?
Det jeg vil frem til er: Hva får vi med en fiendlig fremstilling av mannen og hans seksualitet, sammen med en utviska mannsrolle? Når skal vi ta frem en mann og gi ham komplimenter for noe annet enn at han hjelper til med å skifte bleier? Har vi noe annet å tilby enn barnebidrag?
Grunnen til at jeg holder min GV-tilhøringhet sjult for alle som ikke er på forumet, er jo faren for å bli stempla som gris. Eller at jeg kun er ute etter sex, og ønsker å utnytte jenter. Ingenting av dette stemmer og jeg kan motbevise det med handling. Jeg gidder bare ikke å ta den fighten.
Helt til slutt: jeg høres sikkert superbitter ut i det jeg skriver her :D Jeg er egentlig ikke det :) Dette er bare masse kritiske spørsmål som en kan fundere litt på. Jeg har min egen fasit på ting, og er veldig fornøyd med hvordan det fungerer. Så gleder jeg meg til å se hvor vi er om 10 år.
Quote from: Mr.Brightside on August 13, 2012, 17:53:47 PM
Jeg tror mannsrollen er ganske essensiell. Den er utviska. Det er ingen som kan fortelle en ung gutt hvordan han bør oppføre seg som mann. Mamma ber ham være snill gentleman, jentene på skolen vet ikke hva dem vil ha og sier ting som: "glad i barn", "har selvironi" og "har god humor". Lærerne forteller at han skal sitte stille og lese sånn som de flinke jentene. Pappa har heller ikke peil. Tradisjonelt sett har mannen hatt noe å tilby (økonomisk trygghet). Den rollen har Staten i Norge tatt over. Hva skal mannen tilby nå, og hvem skal fortelle ham om denne nye mannsrollen?
Det
er ingen ny mannsrolle, altså ingenting å fortelle om. Dette frustrerer også feministene, som ikke lengre har en klar fiende å protestere mot. Dessuten er det bare svake menn som føler behov for å hevde seg gjennom å gå inn i roller som andre har definert.
Jeg er enig med mye av det du sier Mr.Brightside. Leste faktisk en hel bok om "den utviskede mannsrollen". Hvis noen er interesserte:
Ingeborg Moræus Hanssen - Stell pent med mannen
Står kort og godt at mannen ikke lenger er den personen han en gang var. Dette gjør mannen ulykkelig fordi han føler noe er feil samtidig som han gjør alt det samfunnet forventer at han skal gjøre. Kvinnene blir også missfornøyde fordi mannen ikke har de kvalitetene en mann skal ha.
Er egentlig litt usikker på hva fremtiden vil bringe hvis denne trenden fortsetter på samme måte.
Er det noen av dere som har hvert på BC som har fortalt det til f.eks en kjæreste dere har fått, eller andre venner? Hvordan gikk det? Jeg ser for meg at jeg ville blitt veldig irritert om jeg hadde hatt folk rundt meg som snakket negativt om dette, lurer på om jeg hadde gjort vondt verre om jeg hadde prøvd å argumentere imot.
Hvis folk du kjenner spørr hvordan du har endret deg så plutselig, bør man lyve og si at det bare plutselig gikk et lys opp for deg?
Bra innlegg, Mr.Brightside :)
Det jeg mente var at jeg ikke kan respektere en gruppe som kjemper kun for kvinner. De har jo ikke noen organisert eller fungerende opposisjon. Hadde de kjempet for likestilling og for begge kjønn hadde jeg respektert dem.
Quote from: Dev on August 13, 2012, 20:17:07 PM
Er det noen av dere som har hvert på BC som har fortalt det til f.eks en kjæreste dere har fått, eller andre venner? Hvordan gikk det? Jeg ser for meg at jeg ville blitt veldig irritert om jeg hadde hatt folk rundt meg som snakket negativt om dette, lurer på om jeg hadde gjort vondt verre om jeg hadde prøvd å argumentere imot.
Hvis folk du kjenner spørr hvordan du har endret deg så plutselig, bør man lyve og si at det bare plutselig gikk et lys opp for deg?
Jeg har fortalt både venner og min kjæreste om dette. Da jeg først fortalte det til vennene mine var responsen blandet.
Jeg fikk høre
"hvorfor gidder noen bruke penger på det, er det vits!?"
"det er jo helt idiotisk, jeg trenger ikke noe kurs for å få damer!"
Dette var kommentarer jeg fikk av venner som ikke har så veldig mange jenter i livet, og noen som faktisk har det.
Men, etter hvert fikk jeg kommentarer om at de skjønner hvorfor jeg gjor det, og at jeg hadde utviklet meg i riktig retning.
Jeg var mer sosial, inkluderende, kjekkere å være med, og de klarte se at jeg hadde mye mer jenter i livet mitt. Jeg tror mange av dem var sjalu på meg på grunn av jeg faktisk turte å gjøre dette. I dag har jeg to andre kamerater som har tatt bootcamp, og i starten var disse to sterkt i mot det.
Kjæresten min hadde alltid en liten anelse, og det kom aldri som et sjokk for henne at jeg hadde satt meg inn i sjekking. Hun støtter meg for det og det har ikke ført med seg noe negativt i det hele tatt at jeg fortalte det.
Quote from: tore on August 13, 2012, 20:24:11 PM
Det jeg mente var at jeg ikke kan respektere en gruppe som kjemper kun for kvinner. De har jo ikke noen organisert eller fungerende opposisjon. Hadde de kjempet for likestilling og for begge kjønn hadde jeg respektert dem.
Hva skjedde med mannsgruppen Bjørg? Forsvant de bare?
Quote from: Dev on August 13, 2012, 20:17:07 PM
Er det noen av dere som har hvert på BC som har fortalt det til f.eks en kjæreste dere har fått, eller andre venner? Hvordan gikk det? Jeg ser for meg at jeg ville blitt veldig irritert om jeg hadde hatt folk rundt meg som snakket negativt om dette, lurer på om jeg hadde gjort vondt verre om jeg hadde prøvd å argumentere imot.
Hvis folk du kjenner spørr hvordan du har endret deg så plutselig, bør man lyve og si at det bare plutselig gikk et lys opp for deg?
Jeg har fortalt det til noen venner med blandede reaksjoner. En var forutinntatt og negativ, men vi gjør ikke noe stort nummer av meningsforskjeller og denne var ikke noe unntak. En var spøkefull og har vitset litt med det i etterkant, jeg ser på det som positivt siden jeg ikke har noen venner som tar det opp og drar det for langt. Resten var positive, nysgjerrige eller ureaktive. Har ikke fortalt det til noen jenter, men jeg ser for meg at jeg kan gjøre det hvis det virker naturlig.
Quote from: Dev on August 13, 2012, 20:17:07 PM
Er det noen av dere som har hvert på BC som har fortalt det til f.eks en kjæreste dere har fått, eller andre venner? Hvordan gikk det? Jeg ser for meg at jeg ville blitt veldig irritert om jeg hadde hatt folk rundt meg som snakket negativt om dette, lurer på om jeg hadde gjort vondt verre om jeg hadde prøvd å argumentere imot.
Hvis folk du kjenner spørr hvordan du har endret deg så plutselig, bør man lyve og si at det bare plutselig gikk et lys opp for deg?
Har sagt det til ganske mange. Blant annet til alle de nærmeste vennene mine, mor, far, kjæreste nr 1 og 2. De synes det bare var morsomt :)
Forteller du saker og ting som om det er en helt naturlig ting, får du som oftest en: "åhh.. jammen det er jo helt normalt" respons tilbake.
Har valgt å ikke fortelle det til noen, fordi jeg er av den oppfatningen at "å prøve" er ekstremt uattraktivt i jenters øyne.
Har inntrykket av at de liker gutter som bare er født med egenskapene sine. Du skal helst ha gode karakterer, uten å lese mye.
Helst ha bra kropp, uten å trene særlig. Helst være rik, uten å jobbe mye. Ha bra og kul stil, uten å være interessert i mote.
Dette er jo litt overdrevet, men det er en klar tendens. Å nonchalant naile ting med eleganse er fett, det motsatte av tryhard.
Quote from: lamasen on August 13, 2012, 22:16:39 PM
Har valgt å ikke fortelle det til noen, fordi jeg er av den oppfatningen at "å prøve" er ekstremt uattraktivt i jenters øyne.
Har inntrykket av at de liker gutter som bare er født med egenskapene sine. Du skal helst ha gode karakterer, uten å lese mye.
Helst ha bra kropp, uten å trene særlig. Helst være rik, uten å jobbe mye. Ha bra og kul stil, uten å være interessert i mote.
Dette er jo litt overdrevet, men det er en klar tendens. Å nonchalant naile ting med eleganse er fett, det motsatte av tryhard.
Tja, det er finnes jo en mellomting. Jeg (tror jeg) hadde syntes det var kult om noen jeg kjenner hadde visst såpass selvinnsikt og vært tøff nok til å dra på Bootcamp. På generelt grunnlag beundrer jeg mer de som jobber for det de oppnår i livet enn de som er født med "flaks".
Men alt kommer jo an på hvordan man legger det fram som det nevnes over her. Hvis en person er flau for å fortelle om Bootcamp, ja, da blir det jo ikke annet enn flaut da.
Kommentar i BT idag: http://blogg.bt.no/preik/2012/08/14/sinte-menn-ha-ha-ha/#.UCnfUaMmxr8 (http://blogg.bt.no/preik/2012/08/14/sinte-menn-ha-ha-ha/#.UCnfUaMmxr8)
Quote from: Ananas on August 14, 2012, 12:09:47 PM
Tror forresten Jeagle er inne på noe når han skriver at "dehumaniseringen kommer av at "vi bruker tremelogien som "targets" for at vi trenger og gjøre det litt upersonelig når vi får avslag."
På meg virket det som hele artikkelen var tatt ut fra miljøet rundt "The Game". Mye av greia der er vel at sjekking er et spill eller en lek. Som du sier, en måte å distansere seg og ufarliggjøre hele greia. Noe som forøvrig er ganske unødvendig i og med at det er totalt ufarlig i utgangspunktet :)
Her er det en gutt som er oppgitt: http://staticage.blogg.no/1344472274_jeg_er_en_taper.html
Mye vinner/taper-mentalitet ute å går.
Jeg kunne lagt ut i lange baner her, men de som burde hørt på det er nok ikke interessert i andre perspektiv enn sitt eget.
Jeg er også taper av en sort, det er noen år siden jeg ga helt opp nå. Men ingen kan si jeg ikke prøvde, det er sikkert ;)
Kunne skrevet en lang kommentar på den bloggen, men orker rett og slett ikke ta opp den kampen. Det er helt klart store deler av PUA miljøet som burde kritiseres, men vi burde ikke dra alle over en kam. Det samme gjelder egentlig alle miljøer, inkludert feminister.
Tror også at det er mye jantelov tenking og uvitenhet ute å går blant disse bloggerene som er så veldig anti-sjekking.
På den gode siden er min erfaring at hvis man faktisk forklarer forskjellene i sjekkemiljøet og hvordan den nye garden ofte har et helt annet syn enn den eldre (MM, Style, etc..) så blir de fleste feminister også positive til det.
Kanskje disse feministene er på leit etter animus? :P
https://www.youtube.com/watch?v=ZN47s0mPfRU (https://www.youtube.com/watch?v=ZN47s0mPfRU)
http://www.lessons4living.com/anima_and_animus.htm (http://www.lessons4living.com/anima_and_animus.htm)
https://www.youtube.com/watch?v=nVT51S0Hmnk (https://www.youtube.com/watch?v=nVT51S0Hmnk)
*At de lever i en indre konflikt og gjenspeiler denne på ytre situasjoner er såklart bare en spøk og ikke ment i fullt alvor. Selv om man kan lure litt noen ganger.. ::)*
Quote from: Dev on August 14, 2012, 15:16:51 PM
Her er det en gutt som er oppgitt: http://staticage.blogg.no/1344472274_jeg_er_en_taper.html
Vil trekke frem to ting som jeg har tenkt over selv:
QuoteI Bergen har vi nå fått jentetaxi, et gratis tilbud der jenter kan bli kjørt hjem fra byen. Jenter skal liksom slippe å gå i trange smau slik at perverse griser som meg ikke klarer å voldta dem. Du er klar over at du i dag har større sjanse for å kræsje i taxi på vei hjem, enn å bli voldtatt? Det kan virke som om alle blir voldtatt, men om man tenker seg om er det ytterst få uheldige skjeler som blir utsatt for det. Jeg vil på ingen måte si at voldtekt ikke er alvorlig, men det blir så hauset opp som det enste problemet vi nærmest har. Hva med gutter på vei hjem som blir slått ned og i værste fall voldtatt? Mulig du ikke tror meg, men menn voldtas mer enn du liksom leser om i VG, tro meg. "Nei, men vet du hva. Jenter har blitt utsatt for overgrep og diskriminering i alle år, så en mann fortjener å kjenne litt på det selv." Den har jeg hørt mange ganger. Jeg har vært i en debatt med Kvinnegruppa Ottars leder i Bergen, hun sa det samme, nå er det mennenes tur til å lide litt. Hvorfor? Hvorfor skal jeg lide for mine forfedres konservative kvinnesyn?
... og...
QuoteEn venninne kom forleden dragende med en sak om en mann som hadde blitt voldtatt av en kvinne, han ble så hardt skadd at han ble liggende på sykehus i ukesvis. Hun holdt på å flire seg i hjel. Om jeg hadde gjort det samme med en dame som hadde blitt voldtatt av en mann, ville jeg vel blitt slått ned.
Jeg har lagt merke til at noen jenter tror det er greit å føle et evig, eitrandes sinne - enten det er mot én mann eller flere - og at folk rundt dem lar dem få holde på (eller roser dem for det). Som et eksempel vil jeg komme med Veronica Maggios "Satan i gatan". Refrenget er: "Du kan gråta mitt på gatan/ men jag glömmer aldrig bort vad du gjort/ Du får passa dig som satan/ för jag glömmer aldrig bort vart du bor." Vanlig reaksjon: "You go, girl! Nå kan han se hvor liten han er!". Les gjennom refrenget en gang til og tenk deg at dette var et refreng av Bjørn Eidsvåg, DumDum Boys eller en hvilken som helst annen sammensetning av menn... ;D
Det jeg har nevnt og sitert over, tror jeg er med på å ødelegge for jenter. Hvis man går rundt med en urealistisk fordom om at menn alltid er ute etter å utnytte eller bruke deg, gjør det vel at du ikke tar alle de mulighetene til å bli kjent med spennende menn som du faktisk blir tilbudt? - Da ser vi bort fra dem i smug ;)