Sitter å leser en bok fra 50 tallet. Kan absolutt anbefale den til alle som er int. i menneskelig samhandling og hvordan vi forholder oss til andre; Erving Goffman Vårt rollespill til daglig
En del av boken handler det om hvordan mennesker av og til later som de er dårligere enn det de er for å få andre til å føle seg bedre og et eksempel er kvinnelige studenter som gjør minst mulig ut av sin intelligens, ferdigheter og besluttsomhet når de er sammen med kavalerer. Jenter som lar seg imponere av ting de allerede vet og taper med vilje i spill for å få mannen til å føle seg bedre.
Jeg siterer "Alt dette medfører en oppvisning i mannens naturlige overlegenhet, og kvinnenes svakere rolle bekreftes".
Er dette en rolle dere tar på dere? Hvordan fungerer/ikke fungerer det? Tror absolutt dette er en strategi som fungerer. Alle liker å føle seg smarte!
Litt vanskelig og spennende tema synes jeg, fordi på en måte fungerer det veldig godt, men på den andre siden så er det ikke helt etisk - hverken ovenfor meg selv og den jeg snakker med, eller fra et likestillingsperspektiv - å ta på seg en slik rolle.
Hva tenker dere rundt dette?
haha, typisk 50-tallsteori ;D
minner meg om en film fra 50-tallet (eller senere? var fargefilm) jeg så da jeg var liten, som var halvveis en musikal også, hvor de sang: you must walk feminine, talk feminine, act shy and sigh feminine- underline his masculinityyyy- that's what every girl should knooow- if she wants to catch a bow. Let him dooo the talking- men adore good listeners- Laugh- but not loudly, haha- if he should choose to tell a joke. osv, LOL :)
sykt at jeg fortsatt husker teksten, må ha gjort inntrykk. Noen som husker hvilken film???
anyways, nei jeg tror ikke jenter idag later som om de er dummere for å få en gutt til å like dem, med mindre de er max usikre og er 14 år.
Derimot, tror jeg det er vanlig å gjøre seg SØTERE når man liker en fyr, dvs. være mer jentete, le av vitsene hans, kanskje kødde litt og si: kan ikke du hente et-eller-annet for meg, du som er så stor og sterk (ja, lame eksempel) osv. Jeg gjør iallefall det, men der er ubevisst, skjer helt naturlig.
samtidig, er jeg flink å få alle til å føle seg vel, og ler av vitsene til jenter også. Muligens fordi jeg har 3 års erfaring fra psykiatrik arbeid, hvor jeg måtte få folk til å snakke og sosialisere normalt. Men jeg tror nok at jenter generelt er litt flinkere til å småprate og bli kjent enn det gutter er.....
Denne (http://www.stlyrics.com/lyrics/classicdisney/femininity.htm) du tenker på queen? Gode, gamle Disney med sine liberale holdninger :)
Quote from: Vandelay on September 06, 2011, 00:18:40 AM
Denne (http://www.stlyrics.com/lyrics/classicdisney/femininity.htm) du tenker på queen? Gode, gamle Disney med sine liberale holdninger :)
ja! du fant den! wow, du er skikkelig flink til å bruke internett ;)
Eneste gangene jeg "spiller dum", er vist en kompis eller en ny i vennegjengen som jeg ikke er interessert i.
prøver og sjekke meg opp og flørte, da "spiller jeg dum" og later som jeg ikke skjønner det.
I stede for og måtte si det rett ut.
Eller er jeg meg selv,og det får folk tåle =)
Jeg liker å være smart, så å spille dum er så langt unna meg som en kan komme. Elsker å diskutere, og synes det er fantastisk de gangene diskusjoner får meg til å innse noe nytt, eller enda bedre; Forandre mening.
Einig med Queen B, kan kanskje vere litt søtare, eller meir mottakelig for vitsar eller liknande. Men ikkje dummare!
Ein av dei viktigaste tinga eg ser etter i ein potensiell partner er at han er smartare enn meg - eller i allfall smart nok til å kunne gi meg motstand på eigne meiningar og synspunkt. Viss han ikkje kan det er det rett og slett heilt uinteressant. Kan sjølvsagt vere godt nok for ein one night stand, men på ingen måte aktuelt for noko meir enn det, om han ikkje kan vere med på ein samtale der han kan utfordre meg. Og då blir det jo bare teit å gjere seg dummare enn ein er...