hm, veldig interessant problemstilling, rart at ikke flere har svart.
nå er jeg jente, og går aldri bort til noen, i hvertfall ikke i sjekkesammenheng. Men har drevet med salg/rekruttering, og da snakket jeg med alle slags mennesker, og erfarte etterhvert at det er de som du minst forventer skal verve seg, som gjør det!
ellers er det sant som de andre har kommentert, eller sagt på en annen måte; alle mennesker har mentale "skjemaer" eller "skuffer" som de plasserer mennesker, ting etc i. Hver skuff har et sett med egenskaper som er felles for alle i skuffen= stereotyper. stort sett er disse stereotypene nyttige, som f.eks når barn skal lære seg hvordan ting fungerer. Noen ganger resulterer disse stereotypene i fordommer a la: alle muslimer er terrorister. Når man bevisst bestemmer seg for å ikke stole på de eksisterende skjemaene man har i hodet, så begynner man å se verden på en litt annen måte, man ser nyansene.
det er mulig de guttene du så, ikke var kjekke. og det r mulig at du ikke så de var kjekke, fordi de er plassert i fremmed- og skummel-skjemaet ditt. dette skjer helt ubevisst hos de fleste, tror jeg. med mindre man blir bevisst på det og vil gjøre noe med det.
jeg er selv brun, og har opplevd at gutter har kommet bort til meg på byen og begynt å snakke. Etterhvert har de spurt om jeg har en bror/far/onkel/fetter som kommer til å banke dem hvis de prøver seg på meg! Ganske turn-off, må jeg innrømme. På en måte skjønner jeg at de tenker slik, på den annen side, synes jeg det tyder på en lite verdensvant holdning. Jeg har lyst å møte en morsom, søt gutt, ikke kommentarfeltet til
dagbladet.no.
men som vanlig, er det nok vanskeligere å være gutt enn jente- også hvis man er mørk i huden.