Jeg synes problemet er at idealene skaper så mye negativitet. Det er et uomtvistelig faktum at genetikk vil ha mye å si for hva slags utseendeplatå man kan nå opp til uansett om man teller kilo muskler eller kun kilo med fett.
Høyde er ikke noe man normalt kan bestemme, fks. Hvordan ville jeg sett ut veiende det jeg gjør nå, hvis jeg var 1.60? Hå hå hå hå hå hå.
Du kan heller ikke bestemme at du skal få et symmetrisk ansikt, en passende størrelse på nesa. Kun plastisk kirugi kan korrigere noe sånt og da vil andre oppvekstvilkår få betydning for evnen til å skaffe seg dette. Hvis man skal bli helt psykotisk i sitt angrep på kroppsfokuset kan man jo med frådende munn legge til at det ikke engang er lov å operere seg selv før man er fylt 16 eller 18. Leser i en artikkel her at man må være 18 for å få silikonpupper fks.
Og ved fylte 18/16 vil mange mene at det selvbilde og den oppfatning man har hatt av sin kropp allerede vil ha massivt å si for ens utvikling på disse områder senere.
En annen ting er at vi bombarderes med dette konstant. Det offentlige rom, aviser, diskusjonsfora, ja overalt der vi ferdes blir vi bombardert med kropp. Det er ikke så lett å være "Zen" og bare blokkere dette ut selv når man virkelig har lyst.
Jeg spår at i fremtiden så vil det å være "stygg" eller "feit" bli karakterisert som en sykdom som gir rettigheter ifht behandling av helsevesenet. Forskningen på dette området for personlig velvære, utvikling også mot karriereliv og som "besteborger" vil nok konkludere i denne retning. Det vil i verste fall være et ressursspørsmål og i andre enden nær noe man kunne beskrive som en menneskerett. Når vil Nav låne ut slips og korsett før jobbintervju? Når de formelt annerkjenner at helt andre ting enn en perfekt CV eller en dårlig CV har betydning for et jobbintervju. Når det offentlige innser at vi vurderer hverandre seksuelt hele tiden og justerer vår oppførsel basert på hvordan vi oppfatter andre som konkurrenter, mulige langtidspartnere, ONS, nøytrale eller bare uaktuelle.
Så ja, jeg tror de fleste lyver eller har programmert seg selv til å ikke bry seg når de kommer i en situasjon der ens egen fysikk blir sammenlignet med en langt bedre en. Det er bare sånn vi er som mennesker, vi sammenligner og søker egenforståelse. Det trenger ikke en gang betraktes som en passiv innsikt, vi kan rasjonelt innse dette etter å ha lest alle studiene som peker på sammenhenger mellom utseende og det å lykkes i det man ønsker å utøve. Den viktigste grunnen til dette er vel at utseende også kan indikere god helse.
