Hvordan komme overens med vennene til dama?

[Lucas]

Jeg er 23 år gammel og dama mi er 31. Altså er der en aldersforskjell mellom oss. Når det er bare oss to merker jeg ikke mye til den, men under middager/sosiale tilstelninger med vennene hennes er det mer merkbart. Vennene hennes jobber som høyskolelektorer, psykologer osv. Jeg er student og liker å snakke piss med gutta. Jeg og vennene til dama har som dere sikkert skjønner helt forskjellige interesser.

Dama mi digger at jeg er ung og frekk, men det er vennene hennes som er problemet. Føler at hver gang jeg prøver å si noe ser de ned på meg. Dette ender ofte med at jeg ikke sier en dritt, noe dama ikke liker. Hvor mye skal jeg gidde å jobbe for å komme overens med dem? Skal jeg bare godta at vi er forskjellige og fortsette som før? Hjelp!

Setter pris på om noen av dere "eldre" her kan gi meg noen tips og råd.

[Koraboros]

Høres ut som problemet her ikke er hvordan vennene hennes oppfatter deg, men at du lar deg påvirke av hvordan du føler de oppfatter deg. Løsningen tror jeg er å bli bedre kjent med de ved å prate litt med de, finne ut hva de egentlig mener og ikke bare gjette at de ikke mener det samme som deg om noen ting. Tør å være uenig, men tenk etter hvorfor du er uenig så kan det bli en god diskusjon og du lærer de bedre å kjenne.

[VB]

Det Koraboros sier stemmer nok godt, ikke la dem sette deg ut. Hvis du føler at de ser ned på deg så snakk som om de er likeverdige og bare ignorer det.

Ellers er det lurt å snakke om dem hvis du vil at de skal like deg, snakk om det de driver med og spør og grav litt dypere om deres liv og gi faen i å snakke om deg selv. Sleng inn et genuint kompliment eller to og du skal se at du fort blir likt.

Du burde lese "how to win friends and influence people" hvis du ikke har gjort det.

Selv er jeg 28 og dama 21, jeg kan fint prate med jente vennene hennes, men gutta er litt barnslige. Men det går greit nok.

[deepArne]

Eg er 31 år og omgås folk frå 20 til 67. Kan ofte ha veldig god kjemi med folk på din alder, men merkar at dei ikkje alltid er like reflekterte pluss at dei lett lar seg stresse av bagatellar. Det eg ikkje likar, er når unge folk skal belære meg om livsfilosofiske tema og ting dei ikkje har så veldig mykje greie på. Det gjeld forsåvidt folk i alle aldrar også, men det kan vere ekstra ille når dei tydeleg ikkje har så mykje livserfaring. Mitt tips til deg er å vere litt ydmyk og å vere interessert i deira meiningar og syn på ting. Ein annan ting eg vil råde deg til er å vere forsiktig med å bruke deira tone når du pratar med dei. F.eks. dersom dei gjer narr av kvarandre, kan det vere ganske irriterande dersom du også henger deg med på denne tonen ettersom du ikkje er innvidd i gjengen.

Generelt kan det vere veldig nyttig å omgås folk i alle aldrar, då du lærer korleis ulike folk er og kva som er akseptert i ulike miljø. Eg synes det er stor forskjell på 19-åringar som berre har vore med klassekameratane heile livet, og 20-åringar som har hatt eitt år med studier/jobb/militæret.