Jeg har jo datet en lenge som nå alikevel ikke føler seg klar for forhold. veldig synd!
Å det er vel ikke den første mannen i historien.
Må si at jeg ikke har lyst til og miste helt kontakten, da dette er en fyr jeg har hatt det veldig bra med.
Samme interesser og god kjemi. Det samme sier jo han om meg.
Første som har gitt meg orgasme ha ha
Så da er spørsmålet, hvordan skal jeg legge frem dette?
At jeg ikke ønsker og kutte helt ut,men ses og ha kontakt av og til ? Men mye skjeldnere en vi har gjort.
Fortsatt lyst og gjøre noen av de kule turene vi planla til sommeren for eksempel.
Sa til meg at det gikk alt for fort i svingene for han. Sier han ikke er klar for å binde seg til noen akkurat nå.
Trengt litt tid for seg selv. At vi godt kan møtes og snakke ut.
Har nok ikke tenkt nok over at han var i et forhold i 4 år,og av den grunn hadde trengt og ta ting veldig med ro fra starten av.
Men han trodde jo han var det,og fant ut han ikke var alikevel enda. Har sagt han har mye følelser.
Det kommer jo veldig ann på hva som kommer frem i denne samtalen. Har heller ikke avtalt når enda.
Har nok vært alt for dårlig kommunikajson oss i mellom. Jeg sliter med og åpne meg pga sosial angsten min, å jeg tror ikke han har skjønt hvor ille det hemmer meg.
vannskelig og forstå for noen som ikke er sånn selv. Det er ingen som ser dette på meg utad, da jeg er veldig uadvent. Men dette kommer av mange år med og jobbe og utfordre meg selv.
Er i forhold til gutter jeg sliter mest nå, slet med det samme med venner tidligere.
Får se om dette har noe og si, god kommunikajson er jo esensielt.
Har ikke tenkt og sitte og vente i årevis, men det er heller ikke akktuelt og se etter noe nytt uansett. (Skal mye til før noen når opp til han her)
Hva tenker dere?
