Hjelp/råd for å komme i kontakt med jenter

Started by Oeei, July 24, 2013, 20:56:36 PM

Previous topic - Next topic

Oeei

Hei, håper da jeg kan få noen råd.

Jeg er en litt sjenert person, ikke voldsomt, men litt. Bortsett fra når jeg snakker med jenter jeg "liker", da blir jeg så sjenert som det er overhode mulig å bli!  og det er sinnsykt frustrerende da jeg virkelig ønsker å få et forhold...

Kan enkelt gå gjennom "fremgangen" jeg har hatt med jenter de siste årene.
Jeg har vært forelsket i noen jenter på ungdomskolen, men aldri turt å si ett eneste ord. På videregående ble jeg vel egentlig aldri forelsket i noen utenom ei jente, men det viste seg at hun var mer interessert i en annen gutt (de er nå sammen). kan gå litt mer inn på akkurat denne episoden...  Jeg klarte endelig å fatte mot til å snakke med henne etter å ha såvidt kjent henne i noen uker, dvs. jeg snakket til henne gjennom facebook...  :/    ble igrunnen ikke så mye mer enn en "hvordan går det" samtale.
Jeg kom frem til at jeg skulle spørre en vennine av henne som jeg kjente litt bedre fra før om "hvordan hun var". men det kom fort frem til at hun var interessert i en annen (nevnt over)

Ble igrunnen veldig lei meg da dette skjedde, da det er første gang jeg har vært så forelsket at jeg bare MÅTTE fatte mot til å prøve å gjøre noe. kjenner på det fortsatt idag...  :(  (ca. 4-5 måneder siden)

Uansett så ble jeg russ (dvs at episoden over skjedde nå tidlig i vår) og jeg tenkte at når får jeg sjansen til å være på fester der det er jenter som jeg ikke allerede kjenner, (og det er/var mange fine jenter!)  men igjen ble det til at jeg ikke snakket mer enn 2 ord maks med noen, med mindre det var noen jeg kjente fra før av...  ufattelig nok ble det gjort bittelitt fremskritt da jeg klarte å kline med 2 jenter gjennom hele russetiden. Hun ene var bare ca. 10 sekund, og da var vel egentlig begge ganske så fulle (men hun er veldig pen, så hadde ikke hatt noe imot å gjøre det i edru tilstand heller :) )  Hun andre var vi vel begge småfulle/godt brisne når det skjedde, men da holdt vi vel på i ca. en halvtime eller noe i den duren. Frem til hun gikk for å snakke med noen andre som kom, (hun er nå sammen med en av mine beste kamerater) hun også er veldig fin.

Det er vel igrunnen alt som har skjedd med meg og jenter.

Jeg vil gjerne ha råd om hvordan jeg møte flere jenter, og hvordan jeg kan få selvtillit/mot nok til å komme igang med å snakke med dem. Sånn det er idag klarer jeg ikke gå bort til ei jente å si "hei" med mindre jeg går med noen venner av henne eller hvis det er en annen grunn til å hilse annet enn at jeg vil "sjekke hun opp".

Jeg bor i en liten by ca. 15 000 innbyggere, og kjenner egentlig ganske få av de på min alder godt, spesielt jentene. jeg gikk aldri på fotball eller noe lignende som gjorde at jeg ble kjent med folk utenom de jeg gikk på ungdomskole med. på videregående gikk jeg på automatisering, så jeg ble rødruss, men klassen min hadde VELDIG lite å gjøre med de andre klassene, derfor ble jeg igrunnen ikke kjent med noen flere (det var 1 jente i klassen min, som jeg kjente godt fra før av!)

Det er kun 2 utesteder i byen min som har 18 års grense, og det pleier å være heller lite liv...  Det er mest hjemme fester folk går på, men i og med at jeg har en forholdsvis lukket vennekrets er det stort sett bare jenter jeg kjenner der.

Det er flere smellfine jenter som har gått på samme klassetrinn som meg, jeg vet hva de heter, men der stopper det vel. Jeg vil så gjerne prøve å komme i kontakt med noen av dem, men jeg er ikke i samme vennekrets, og sliter derfor veldig med å få det til...

jeg har noen få kamerater i nabokommunen, har inntrykk av at det er veldig mange fine jenter der, og der kjenner nesten ingen meg... noe jeg føler er en fordel da jeg føler det er litt kleint å ha møtt noen nesten daglig på skolen og sånn og aldri sagt hei til dem for så å plutselig prøve å "sjekke dem". Er veldig god venn med han ene, og er blitt litt venn med flere av han sine kamerater gjennom han. prøver å få bedre kontakt med dem da det er noen morsomme folk å være med. så får jeg se med tiden om jeg ser noen muligheter der...  men igjen, ingen utesteder, bare hjemme fester :/

Kort oppsummert hvordan komme i kontakt med flere jenter i en liten by?

Og så var det over på selvtilliten/fremgangsmåten...

Har lest VELDIG mye på netter og prøvd å finne ut gode tips, men jeg sliter igrunnen mest bare med å starte en samtale...
Det skjer ikke at det sitter ei fin jente for seg selv på en benk som det bare å gå bort til å snakke med. enten er de med en haug med venner eller så er de opptatt med noe annet.

Når "passer" det å gå bort og snakke til noen? og hvordan skal jeg gå frem og hva skal jeg si hvis jeg bare skal snakke for å snakke?

Og har dere noen tips som kan få meg til å gå bort og snakke til noen bare for å snakke?  Har lest er på bloggen, og vil nå si at inlegget om "sosial angst" beskrev meg igrunnen helt i detalj når det gjelder å snakke til jenter.

Til sist kan dere få litt info om meg.
Jeg er nå 18 år, snart 19. er jomfru og jobber som lærling. Jeg har igrunnen klart å overbevise meg selv om at jeg ikke ser så helt verst ut, selvfølgelig er jeg ingen "kjekkas" men finner ingen "nevneverdige" feil med utseendet mitt...  kler meg greit, er ren, grei på håret osv. Er også i fysisk god form. (ikke noen body builder, men tror ihvertfall at jeg ikke ser ut som en sveking) Jeg liker å finne på noe og har bil som hobby. (jeg skrur til tider VELDIG mye! omtrent 30-40 timer i uka, og det er utenom jobb. Er ganske handymann igrunn da jeg skrur og gjør elektriker ting og snekker arbeid uten problemer. hadde også 5 i snitt når jeg gikk ut av videregående.
Og for de det også er av interresse for har jeg ganske så mye penger og, selv om jeg ikke håper det er noe folk går etter...

Men så var det den sosiale angsten igjen...  jeg føler igrunnen dette preger meg veldig mye. jeg kan av og til være nervøs for å ringe venner enkelt og greit bare fordi jeg er redd den kleine situasjonen når noen kommer til meg eller jeg går til noen og så står vi bare der uten å klare å finne på noe å gjøre...

Kort oppsummert for de som ikke gidder å lese livshistorien min:
Normal gutt, men angst for å snakke med jenter (ikke hvis de er venner) som sliter med å finne plasser å møte jenter i en liten by.

HJELP!

Dwerg

Høres litt ut som meg før i følelsen, bortsett fra at jeg har hatt mye mer flaks (null idè om hva det skyldes).

Liker ikke å påstå hva som fungerer, så jeg forteller heller hva som fungerer for meg i håp om at du kan lære noe av det.

Jeg begynte med å tenke tilbake på alle gangene jeg feilet, og hver gang jeg gjorde det så brant det mer inni meg for å fikse på det. For meg skapte det en enorm motivasjon, kanskje det gjør det for deg også.

Når jeg ble frustrert nok over situasjonen så tok jeg handling, og jeg følte meg tvungen av meg selv til å prøve. Startet hardt med nettdating og fikk dratt i land en date på første forsøk (flaks igjen kanskje?), men daten gikk selvfølgelig dårlig. Poenget var at jeg prøvde og nå hadde erfaring jeg kunne legge kunnskapen på. Du MÅ i det minste prøve for å bli bedre.

Følelsen av forelskelse for ei jente du egentlig ikke kjenner er vanskelig å bli kvitt. For meg måtte det smerte til. Andre daten jeg gikk på hadde et bra resultat (sex), men jeg var fortsatt nervøs og ble litt for fort forelsket. Forelskelsen førte til at jeg ga alt for mye av meg selv, og jeg følte meg utnyttet. Heldigvis spydde jeg ut informasjonen på forumet her og fikk tips som satte igang tannhjulene igjen, og jeg droppet henne og kuttet kontakten fullstendig.
Dette førte til ufattelig smerte, men jeg var bestemt på å komme meg videre. Kan absolutt ikke anbefale dette. Du burde vokte følelsene dine litt i begynnelsen, hold igjen til du kan være sikker på at hun ikke er stein gal.

Har nå lagt meg til en instilling om å ikke bry meg hva alle andre måtte mene, men samtidig passe på å ikke være en drittsekk. Noe av det jeg føler har hjulpet meg mest er e-boken som er linket her http://godevibber.no/forum/index.php?topic=3875.msg40346#msg40346
Litt over første halvdel var vondt å lese, satt med klump i halsen. Men jeg slukte nesten alt rått, og lever litt på den kunnskapen ennå. Vet ikke om den vil hjelpe deg like godt.

Kort oppsummert så hjelper det å jobbe med den mentale instilligen samtidig som du prøver. Du må være forberedt på at du kommer til å miste en del på veien, men at det alltid finnes flere. Sånn praktisk med sjekketeknikk og sånt kan jeg ikke hjelpe så mye med, heldigvis er det andre her som er mye flinkere til slikt.

Oeei

Skal prøve å få lest litt i boken når jeg får tid :)

Tanken om nettdating har slått meg flere ganger, men føler igrunnen jeg har prøvd for lite til å kunne begynne med det... Vil igrunnen holde meg vekke fra det så lenge som mulig :/


Kan komme med ett nytt eksempel:
Var igår ute på konsert i byen, stappfullt rundt 2 av byens beste restauranter/utesteder. MANGE fine jenter på min aldre, lokale og turister. Men snakket jeg med ei eneste ?  nei...
Ble til og med hentet av som nevt tidligere noen av kameratene mine i nabokommunen. vi tok båt inn til byen, 3 fine jenter om bord i en liten båt, og alt jeg klarte å gjøre på en time var å hilse på dem...

Jeg føler igrunnen hovedproblemet mitt er at jeg finner aldri noe passende tidspunkt å starte en samtale med noen, og ikke vet jeg hva jeg skal snakke om heller :/

Dwerg

Hadde samme problemet selv. Etter å ha prøvd det litt så har jeg oppdaget at timingen ikke er viktig når du skal starte en samtale.
Jeg tenker bare sånn: Hun var pen/søt -> Lurer på om hun har noe mellom ørene også -> *går bort og starter samtale*

Begynner ofte med "Hvordan går det?" eller variasjoner av det. Spør gjerne et par spørsmål om hvor de er fra, om de er der ofte osv. Derfra så spør de gjerne tilbake, og da svarer jeg kort og snakker videre om noe hun har nevnt i svarene sine. Etter noen få minutter rekker jeg frem hånden og hilser, før jeg fortsetter samtalen. Dette er selvfølgelig vanskelig å gjøre når man er nervøs, men etter mange nok ganger så blir du vant til det.

Jeg hadde selv prøvd for lite når jeg prøvde nettdating. Jeg kastet meg bare ut i det og prøvde meg frem, men viktigst av alt så var jeg klar for å feile. Har aldri vært så nervøs i hele mitt liv som den første daten, men angrer ikke ett sekund på det. Det flotte var at jeg hadde profiltekst og meldinger i bunnen, så det var noe å snakke om.

Hovedproblemet ditt er at du ikke tør å feile. Hvis du prøver så kan du feile, så derfor tør du ikke prøve. Du skal gjøre så godt du kan, men du MÅ tillate deg selv å feile. Deretter må du selv innse hva du gjorde feil og prøve noe annet neste gang du prøver. Samtidig så kan du suge til deg informasjonen på forumet og bloggen her, og bruk det som nye ting å prøve ut.
Når du blir vant til det så vil sjenertheten så godt som fordufte.

Etter jeg tvang meg selv til å prøve og lot meg selv feile, så har jeg hatt mye mer fremgang på 2 måneder enn jeg har hatt sammenlagt igjennom tenårene. Kjør på og fokuser på å pushe deg selv :)

Oeei

Takker så mye for respons :)

Tar til meg alt du skriver, og skal gjøre så godt jeg kan for å teste det :)