Jeg synes ikke du bør ta den praten.... Mye kan skje i løpet av et år, og etter bare noen få uker sammen så har man ikke rukket å lage den trygge samhørigheten som i et forhold, og som er limet i en lang periode fra hverandre. Jeg tror det vil være urettferdig for dere begge å definere dere før du drar. Nyt de siste ukene, se hva som skjer, og ta det derfra. Er han forelsket, så vil de siste dagene med deg før du drar mest sannsynlig gjøre noe med han, og han vil selv fortelle deg hva han tenker rundt at du reiser, og at han ønsker å besøke deg.
Hadde en sommerromanse en gang med en kar fra statene. Vi datet i et par-tre måneder den sommeren. Når han skulle fly hjem, så gråt han faktisk
Vi holdt nesten daglig kontakt den første stunda, både på face, skype og sms. Et par mnd. senere dro jeg over og besøkte han. Men ved juletider avtale vi at det er uholdbart å binde seg opp på den måten. Vi levde to forskjellige liv i to land langt fra hverandre....han ville prøve å søke om oppholdstillatelse her, og flytte til Norge, men det er ikke gjort i en håndvending akkurat...Vi avtale å roe ned forholdet, og vi hadde sporadisk kontakt frem til neste sommer, da kom han tilbake for å jobbe. Jeg hentet han på flyplassen, han var litt merkelig, og han fortalte meg at han hadde møtt ei jente i mellomtiden, hans sjelevenn. Jeg ble ikke så lei meg som jeg trodde, ble glad på hans vegne. Hun bor i hans by. Om han hadde vært låst opp til meg, så hadde han mistet muligheten til å møte sin livs partner. De er gift i dag, og ser veldig lykkelige ut.
Moralen er vel; er det "ment to be", så holder dere helt naturlig kontakten, og han er der når du kommer hjem igjen også.