negative og nedlatende venninner

[solstråla]

I venninne gjengen er jeg den mest positive jenta med godt humør. Nå fortiden går ting veldig bra med meg, fått flere nye venninner jeg henger mer med en disse eldre vennene mine. Jeg opplever så mye negativitet og nedlatende kommentarer som går på utseende og vekt, treningen min, gutter og festing. Har trukket meg litt mer tilbake fra dem fordi jeg føler de trekker meg ned og ikke løfter meg fremover.


Har sagt ifra om at de er så negative til alt mulig i deres liv generellt. En venninne jeg har kjent i litt over et år har blitt en veldig god venninne. Hun er positiv og livlig og en venninne som støtter meg i alt. Direkte og ærlig er hun også når det trengs.

Hvordan skal jeg håndtere noen av disse venninnene mine?

[Anugita]

Her kommer det litt an på hvordan du selv er som person. Er du konfliktsky, eller tør du å ta en oppvask med de? Oppvasken kan også medføre at du mister de.

Men når det er sagt: kaller du disse for venner? Ekte venner oppfører seg ikke sånn, ekte venner backer deg, men ber deg samtidig skjerpe deg om det trengs. Å kommentere at du ikke spiser fordi du trener og antageligvis har mistet noen kilo er bare lavmål. Klaging på jobb og gutter likeså (med mindre du har vært ei flyfille, da kan det være på sin plass å si ifra, men da sier man ifra på en helt annen måte enn det virker som det blir gjort her!)

Spørsmålet blir vel egentlig om du synes det er verdt å henge mer med de? Synes du det er verdt det, får du bare bite i det sure eplet og la kommentarene passere... Eller så får du bare gradvis la kontakten gli over, eller du kan ta ett oppgjør med de, hvis du føler det passer deg som person og du føler det er verdt det...

Kan fortelle om meg selv: hadde ei "venninne" som hele tiden ditcha meg når det dukka opp noen nye som var mer spennende og bedre der og da... Så kom hun alltid tilbake til meg etter at hun hadde krangla med de nye, eller jeg ikke var så spennende lenger... Jeg ble dritlei og lot først kontakten fade ut, det holdt ett par-tre år, også var hun tilbake igjen (hun som tok kontakt)... Jeg ga henne en sjanse til, og guess what: det samme skjedde igjen... Når hun da prøvde å få kontakt igjen etterpå sa jeg det rett til henne at ja, jeg vil gjerne ha kontakt igjen, for jeg er faktisk glad i deg, men jeg gidder ikke når du hele tiden ditcher meg for noen "nye og bedre". Det forsto hun selvsagt (lata som iallefall der og da) og siden har jeg ikke hørt ett ord! Jeg ble rett og slett så lei av å bare være der når det passet henne, at jeg turte å si det, og jeg er egentlig meget konfliktsky... Og jeg angrer ikke

[Potet]

I gamle vennegjenger har man gjerne en rolle i gjengen som det er vanskelig å bevege seg bort fra, og folk behandler deg gjerne likt som de alltid har gjort - uansett hvor mye du har forandret deg. Jeg merket veldig dette etter at jeg begynte å studere i en annen by og kun kom hjem i feriene. Det kan være veldig positivt at de fortsatt behandler deg likt og alt er det samme gamle (gitt at de behandlet deg bra og du likte din rolle i gjengen), men hvis du har forandret deg litt til en person du liker bedre, kan det hende du nå er ikke passer like godt i den rollen/måten du blir behandlet/snakket til i den gamle vennengjengen. Noen, gjerne de mer usikre, liker veldig godt å ha en viss rolle i gjengen, og bevisst eller ubevisst sørger for at andre ikke tar over rollen deres. Det kan også hende at personer som er negative mot deg egentlig er misunnelig på deg for at du har forbedret deg, og at de skulle ønske det var dem selv som hadde tatt grep om livet sitt. Ut fra det jeg leser virker det som at en eller flere i gjengen prøver å jekke deg ned til "din egentlig posisjon" i gjengen. Eventuelt er folk i gjengen generelt negative uten at du har lagt merke til det før (lettere å se slikt når man tilbringer tid med andre folk og dermed kan sammenligne). Uansett er det ikke positivt med slik negativitet.

Det virker som at det ikke er krise om du mister kontakten med den gamle vennegjengen, så da synes jeg det er verdt at du tar opp at du misliker de nedlatende kommentarene. Enten skjerper de seg, eller så får du bekreftelse på at det ikke er en gjeng du bør bruke tiden på. Det er ikke verdt å bruke tiden "venner" som gir deg mye mindre tilbake enn du gir dem. På sikt bryter slike deg bare ned.

Du må så klart også se deg selv utenifra. Har de hatt noen grunn til å hakke på deg nå? Har du skrytt veldig mye eller faktisk oppført deg håpløst? Har du faktisk vist dårlig oppførsel som bør jekkes ned? Jeg tipper svarene her er nei, men det er likevel viktig å tenke på slik at problemet ikke oppstår i andre gjenger også.

Lykke til

[solstråla]

Her kommer det litt an på hvordan du selv er som person. Er du konfliktsky, eller tør du å ta en oppvask med de? Oppvasken kan også medføre at du mister de.

Men når det er sagt: kaller du disse for venner? Ekte venner oppfører seg ikke sånn, ekte venner backer deg, men ber deg samtidig skjerpe deg om det trengs. Å kommentere at du ikke spiser fordi du trener og antageligvis har mistet noen kilo er bare lavmål. Klaging på jobb og gutter likeså (med mindre du har vært ei flyfille, da kan det være på sin plass å si ifra, men da sier man ifra på en helt annen måte enn det virker som det blir gjort her!)

Spørsmålet blir vel egentlig om du synes det er verdt å henge mer med de? Synes du det er verdt det, får du bare bite i det sure eplet og la kommentarene passere... Eller så får du bare gradvis la kontakten gli over, eller du kan ta ett oppgjør med de, hvis du føler det passer deg som person og du føler det er verdt det...

Kan fortelle om meg selv: hadde ei "venninne" som hele tiden ditcha meg når det dukka opp noen nye som var mer spennende og bedre der og da... Så kom hun alltid tilbake til meg etter at hun hadde krangla med de nye, eller jeg ikke var så spennende lenger... Jeg ble dritlei og lot først kontakten fade ut, det holdt ett par-tre år, også var hun tilbake igjen (hun som tok kontakt)... Jeg ga henne en sjanse til, og guess what: det samme skjedde igjen... Når hun da prøvde å få kontakt igjen etterpå sa jeg det rett til henne at ja, jeg vil gjerne ha kontakt igjen, for jeg er faktisk glad i deg, men jeg gidder ikke når du hele tiden ditcher meg for noen "nye og bedre". Det forsto hun selvsagt (lata som iallefall der og da) og siden har jeg ikke hørt ett ord! Jeg ble rett og slett så lei av å bare være der når det passet henne, at jeg turte å si det, og jeg er egentlig meget konfliktsky... Og jeg angrer ikke

Rundt mine venninner er jeg ikke konfliktsky men vet at noen av de er og baksnakker litt. De jeg anser som jeg virkelig kan stole på bor litt lengre unna og har flyttet bort. Prioriterer dem ikke like mye som før, og de blir nok lett sjalu hvis jeg henger mye med andre venninner. Hvor vi har litt mer felles interesser som trening og ønsker å gå mer ut.  Jeg prioriterer også dem som ønsker å prioritere meg på lik linje.  Prøver å få dem mer ut på byen osv men dt gidder de ikke :p. Etter lang tenketid velger jeg å ikke prioritere dem så mye, hun ene kuttet jeg ut fordi hun overanalyserer sms'ene mine så mye fordi jeg svarer kort ( gjør ofte det)og lager drama om alt. Lei sånt når man er 25 og 26 år gamle.

Skal da ta en alvorsprat med hun ene i gjengen for å høre litt mer hvorfor hun oppfører seg slikt.  Er der alltid som en støtte for dem og stiller alltid opp egentlig.

[solstråla]

I gamle vennegjenger har man gjerne en rolle i gjengen som det er vanskelig å bevege seg bort fra, og folk behandler deg gjerne likt som de alltid har gjort - uansett hvor mye du har forandret deg. Jeg merket veldig dette etter at jeg begynte å studere i en annen by og kun kom hjem i feriene. Det kan være veldig positivt at de fortsatt behandler deg likt og alt er det samme gamle (gitt at de behandlet deg bra og du likte din rolle i gjengen), men hvis du har forandret deg litt til en person du liker bedre, kan det hende du nå er ikke passer like godt i den rollen/måten du blir behandlet/snakket til i den gamle vennengjengen. Noen, gjerne de mer usikre, liker veldig godt å ha en viss rolle i gjengen, og bevisst eller ubevisst sørger for at andre ikke tar over rollen deres. Det kan også hende at personer som er negative mot deg egentlig er misunnelig på deg for at du har forbedret deg, og at de skulle ønske det var dem selv som hadde tatt grep om livet sitt. Ut fra det jeg leser virker det som at en eller flere i gjengen prøver å jekke deg ned til "din egentlig posisjon" i gjengen. Eventuelt er folk i gjengen generelt negative uten at du har lagt merke til det før (lettere å se slikt når man tilbringer tid med andre folk og dermed kan sammenligne). Uansett er det ikke positivt med slik negativitet.

Det virker som at det ikke er krise om du mister kontakten med den gamle vennegjengen, så da synes jeg det er verdt at du tar opp at du misliker de nedlatende kommentarene. Enten skjerper de seg, eller så får du bekreftelse på at det ikke er en gjeng du bør bruke tiden på. Det er ikke verdt å bruke tiden "venner" som gir deg mye mindre tilbake enn du gir dem. På sikt bryter slike deg bare ned.

Du må så klart også se deg selv utenifra. Har de hatt noen grunn til å hakke på deg nå? Har du skrytt veldig mye eller faktisk oppført deg håpløst? Har du faktisk vist dårlig oppførsel som bør jekkes ned? Jeg tipper svarene her er nei, men det er likevel viktig å tenke på slik at problemet ikke oppstår i andre gjenger også.

Lykke til

Nå som du sier det virker det som de prøver å jekke meg ned. Jeg liker bedre å være den personen jeg er nå, en mer sterkere person en før med mer selvtillit.  Flyttet jo tilbake etter studier og ble jo klart forandret. Noen nye venner gir meg gode tips og tilbakemeldinger på hvordan jeg kan vokse og at folk ikke prøver å tråkke på meg. Disse er utenfor gjengen. De minner meg ofte på hvor bra, pålitelig og snill osv person jeg er istedetfor å jekke meg ned med negativitet.  Treningen min måtte jeg slutte  å prate om fordi det ga dem dårlig samvittighet osv. Skal absolutt tenke på de spørsmålene potet. Eneste jeg kommer på er vel mye prat om morroheter med en venninne. Thats it!! takk for svar igjen potet