Det er ingen som har oppført seg dårlig mot meg før (hvertfall når det gjelder folk på min egen alder eller gutter/menn jeg har datet), så det kan hende mine råd ikke er til så stor hjelp, i og med at det ikke handler om noen eks.
Det er én person jeg kunne ønske jeg aldri hadde møtt. Jeg tar ikke stilling til om han har noe godt i seg, det er umulig å si. Han tenker jeg aldri på, ikke sånn ordentlig. Hvis jeg forteller om ham, er det alltid i fortid, og med en distanse, som om jeg forteller om en film jeg har sett. Jeg har ikke tilgitt, men jeg bærer ikke nag eller. Jeg gidder ikke å sløse energi eller humør på en som ham, og til syvende og sist, tenker jeg at nag rammer den som bærer det sterkest.
Edit: Mulig jeg har fortrengt en del, og at dette strengt tatt ikke er så sunt :p