Har vært skiiiikkelig hekta selv, for to år sia. Var kjempeforelska i en som ville holde det supercasual i noen måneder, før han gjorde det slutt. I tidligere forhold er det alltid jeg som har gjort det slutt fordi gutten var for på og jeg ikke hadde nok følelser, den gangen var det omvendt. Jeg merka etter hvert at jeg ikke ville ha ham en gang, jeg ville bare ha hans oppmerksomhet og bekreftelse sånn at jeg ikke trengte å føle at jeg hadde tapt! Visste heldigvis selv at de tankene var irrasjonelle.
Når du er hekta er det også veldig lett å lage en drømmeversjon av personen i ditt eget hode. Du ser ikke helheten. For meg var det veldig bra å ta en kaffe med ham noen ganger, for da så jeg hvordan han eeegentlig var (som ikke var så bra som min egen versjon av ham).
Uansett, jeg kom over det. Snakka ikke med ham i det hele tatt og gjorde at hans bilder osv. ikke kom i newsfeeden min på face. Levde mitt eget liv, vant noen dansekonkurranser, gjorde det bra på skolen, osv. Og skrev ned alle de frustrerende hekta-tankene mine.
For noen uker siden kom han hjem til meg og prøvde seg på meg. Jeg avviste ham. Nå er ringen slutta, er ikke hekta lenger, og han har ikke kontroll over meg. Tror det eneste som hjelper er å ha lite kontakt. Da vil du komme mer over ham, og han skjønner at du ikke er desp.
