Jeg er for kognitiv terapi, dersom man ikke bare prøver å "overtale seg selv" til å tro noe som man innerst inne ikke er overbevist om at er sant...
Dvs det letteste for meg er å tenke at mine erfaringer så langt er reelle, det er ikke lett å stole på folk, og folk er kanskje heller ikke til å stole på (100%). Altså får man legge det med i beregningen at det er et usikkerhetsmoment i alle relasjoner, folk kan ha baktanker med det de sier/gjør og de kan lyve. Så får jeg kanskje aldri illusjonene tilbake, men det går fortsatt an å investere i relasjoner der hvor man mener det er verdt risikoen (og ta høyde for vinn/forsvinn)