Johan på oppdrag: stå opp tidlig!

[Kenti]

Er det ikke rart hvordan man som oftest klarer å stå opp tidsnok til å komme på jobb, men hvis man ikke skal på jobb så blir det plutselig nesten helt umulig å stå opp tidlig? Hvis man reflekterer litt over det, så kan man lære en verdifull lekse om seg selv og hva som egentlig driver en.

Vekkerklokka ringer og stresset kicker inn. Vi drives av stress? Er det sånn vi skaper grunnlaget for en sunn kropp og et lykkelig liv?

Hehe. Om en stresser så snart som vekkerklokka ringer om morningen, så er det kanskje en ide å stille alarmen på klokka litt lenger tilbake sånn at man slipper det

Jeg tenkte vel heller på konformitet som en motivasjonsfaktor, og stiller spørsmål om hvorfor den skal være så mye sterkere enn om man vil stå opp tidlig på en fridag for å ha mer tid til å jobbe mot målene sine... Hva sier det om hvilket forhold en har til målene sine?

[Johan]

Det er veldig vanskelig å forstå hva du sier. Jeg tror uansett at vi sover så lenge vi har behov for, og har lest at det i gjennomsnitt betyr pluss, minus åtte timer for de fleste. Vekkerklokken anser jeg som et forstyrrende element som man bør unngå, det er ingen andre dyr i verden som bruker den, vi er laget for å våkne opp naturlig. Men et liv uten vekkerklokke i den moderne verden er mildt sagt en utfordring, vi har avtaler vi skal nå, som regel hver morgen...

[bareAre]

Jeg har aldri vent meg til å stå opp tidlig, syns det var et strev selv etter 3 år som fast ansatt (jobb startet mellom 07 og 09, fleksi). Og når jeg kom hjem fra jobb, så måtte jeg sove en halvtime på sofaen for å komme meg sånn nogenlunde. For meg ble redningen å drive eget firma og tror nok jeg aldri hadde orket gå tilbake. Men jeg hører at mange er glade for å ha rutinen med jobb til faste tider og stå opp tidlig. Folk er rett og slett forskjellige og motiveres av ulike ting.