Skjønner du setter det på spissen, Anax, og det var ikke meninga å virke krass heller
Noen ganger henger følelser og fornuft tett sammen, som Piken også sier. Man kan for eksempel føle at noen ikke er til å stole på, men denne følelsen kan igjen være basert på mange småting som er litt uhåndgripelige, men likevel i sum gir et slikt inntrykk. Disse følelsene vil jeg si er annerledes enn lyst-følelsen, hva man har lyst til der og da, som kan være mer irrasjonelle følelser. I mange avgjørelser mener jeg absolutt at fornuft bør veie tyngst. Hvis man vet man vil angre på noe i etterkant, er det fornuftig å droppe det, selv om man har lyst der og da (enten det gjelder en ons eller en sjokoladebit). Videre er jeg uenig i at det å verdsette rasjonalitet er en maskulin verdi.
Nå ble dette en digresjon fra det egentlige temaet her, men for å hente det tilbake, så tror jeg at mange impulsivt kan si ja til en date, men så tenke gjennom det etterpå og ombestemme seg - ikke på grunn av at følelsene nødvendigvis har endret seg, men f.eks. fordi man rasjonelt tenker at "jeg vil jo egentlig ha kjæreste .. er det da så lurt å date en som er åpen om at han ikke vil det samme?". Altså tror jeg det handler mer om å tenke fort eller sakte (eller altså lytte til det raske tankesystemet eller det trege, mer rasjonelle) enn å være feminin eller maskulin. Var altså kategoriene maskulin og feminin jeg mener ikke passer. Det går sikkert an å finne ut om kvinner handler mer impulsivt og følelsesmessig enn menn, men jeg tror ikke at gamle uttrykk som "kvinnelig intuisjon" forteller noe om dette.