Hvordan endre kontaktmønster

Started by piken, June 22, 2015, 01:41:39 AM

Previous topic - Next topic

piken

Har et avstands-datingforhold, hvor ingenting er bestemt, men vi er som kjærester når vi treffes.

Problemet er kontakten der imellom. Jeg har behov for oppmerksomhet, å bli holdt varm, å vite at vi fortsatt har en greie. Men det behovet har tydeligvis ikke han .. ? Jeg er ganske sikker på at han er interessert og tror det hele bunner i at han rett og slett ikke skjønner , har behov for eller tørr ta kontakt bare for å skrive noen flørte-linjer .. når vi ikke har noe avtalt føler jeg ikke at jeg kan forvente noe heller, men nå har jeg vært den som har tatt kontakt først siden sist vi møttes  (tror jeg) og selv om jeg har kuttet kraftig ned på hvor ofte jeg tar kontakt tar han fortsatt aldri kontakt først, men likevel gir han uttrykk for å like meg med svarene på mine henvendelser... noe jeg bør gjøre/ ikke gjøre?

Love

Hvor lenge lar du det går før du tar kontakt?
Tror du at  han ville tatt kontakt om du plutselig ble helt stille...og i så fall hvor lang tid ville det ta?

piken

Det er veldig varierende, men har vel sjeldent gått noe særlig mer enn 3 dager før jeg har tatt en eller form for kontakt. Da mest på snapchat, da det føles minst seriøst. Men etter å ha tenkt meg om har jeg roet ned på snapchats, da jeg ikke alltid får svar og har funnet ut at det er bedre å heller sende sms eller på facebookchat når jeg ønsker å få noe tilbake.

Siste tiden har derfor vært lite kontakt: jeg sendte 1 snap forrige uke hvor han skrev tilbake at det var et fint bilde (var en selfie på fest). Uka før sendte jeg sms som resulterte i noen hyggelige meldinger frem og tilbake.

Nå er vi begge ganske opptatt på hver vår kant i sommer, vet ikke når vi får til å treffes neste gang, og da blir jeg usikker på om jeg skal sende han meldinger innimellom som en "påminnelse" om at jeg fortsatt er interessert, eller om jeg bare skal avvente. Blir litt kunstig å sitte å vente han ut også, syns jeg , men det er kanskje det som må til .. ?

Jeg synes det er vanskelig å finne balansen. Tilbakemeldinger jeg har fått av fyrer jeg har datet tidligere har vært både: " du sender mye meldinger" og "du er dårlig på å vise interesse" .. så prøver nå å sende mindre meldinger, men å vise interesse når jeg sender.

Love

Hm..vil du endre det så kan du enten vente, eller bryte mønstret ved å ringe. I en samtale på tlf kan du evt spørre ham hva han synes om kontakt mellom treffene.

piken

Ja, jeg venter litt nå. Og så får jeg se om jeg tør å ringe han når han har bursdag (på fredag), då må jeg jo ta kontakt uansett. Men jeg er egentlig ikke så glad i å snakke i telefonen. Har vel nevnt det for han også. Så hvis han er en ringer så har vi vel egentlig en forklaring på "problemet" .. :p

Nei, litt is i magen fremover nå, ringe/sende sms på bursdagen og prøve å få til en fin samtale. Og det er nok lurt som du sier å kanskje snakke litt om hvordan kontakten skal være, slik at man ikke bygger opp feil forventninger.

Love

Litt vanskelig det der, når man ikke er definert som "et par".
Vi har tatt ting fra gang til gang og oppdaget da at vi hadde booket hele sommeren slik at vi ikke kan sees. Sier kanskje litt om at ting ikke er så seriøst:D

piken

Ja, det er nettopp det. Er ikke så gira på at vi skal være et par heller, ihvertfall ikke med det første. Men samtidig tenker jeg at såpass "kjærestete" som vi er når vi er sammen så må det jo være lov å stille spørsmål om hva slags kontakt man skal ha, uten at det betyr at vi skal være kjærester eller gifte oss.

Jeg og min fyr har også booket fullt opp på hver vår kant, så det å treffes er ikke prioritert. Jeg vil heller nyte sommeren og singellivet , samtidig som jeg pleier kontakten for at ting skal være gildt til høsten.

Love

Leste akkurat om avstandsforhold, at det er lurt å bli enige om hvor mye kontakt man skal ha. For eksempel noen faste former (typ, ringe hverandre så og så ofte el.l) for å unngå usikkerhet og sjalusi.

piken

Takk for tips, er jo litt enig i det, men samtidig føler jeg ikke for å fastsette det før vi faktisk har et forhold heller, om du skjønner .. ?

Men ting gikk veldig bra i helga. Tilfeldighetene ville ha det til at vi kunne treffes igjen og alt var veldig fint. Han tok selv opp at han ikke var så flink på å ta kontakt og at han burde bli bedre på det , så jeg bare bekreftet og resten av kvelden var veldig hyggelig.

Han nevner til stadighet at det er dumt jeg bor så langt unna og har spurt sikkert 3 ganger hva mine "fremtidsplaner" er .. nå har vi avtalt at jeg skal besøke han igjen etter den travle sommeren så får vi se etter det hva ting blir til. Hvis jeg fortsatt er gira da så tror jeg at jeg kommer til å prøve å legge en plan sammen med han om hvordan vi skal få ting til å funke frem til jeg er ferdig med studiene.

Love

ja...det var også et av rådene...at man skulle snakke om en slags tidshorisont for når man evt kan flytte nærmere hverandre eller noe sånt. Altså hvor lenge skal man takle avstanden og hvordan.
Det der med å gi slipp på singel tilværelsen er jo heller ikke lett. For min del handler det ikke om at jeg vil date flere, men jeg liker friheten... har jo "alltid" vært i forhold.
Denne ferien har jeg tid til akkurat det jeg vil, det er sommer og jeg nyter å ikke ha noen som krever noe av meg når jeg ikke jobber osv.

piken

Tidshorisonter er jeg fan av, det gjør at man holder ut bedre.

Høres veldig bra ut å nyte sommeren nå, så kan man heller se hva man tenker til høsten :-)

Alphaafc

Var i en tilsynelatende identisk situasjon som deg for ett år siden. Jeg var i hæren, stasjonert så langt unna henne det går ann å komme i dette landet. Hun var hjemme i hjembyen. Det begynte som fwbs men vi var mer og mer kjærester når jeg var hjemme. Problemet var at jeg hadde en ekstremt travel hverdag hvor 12-16timers arbeidsdager var ganske normalt og kunne plutselig være uten telefon i ei uke i strekk. Snapchat og chat er hyggelig det, men i lengden synes jeg ikke det gir meg noe særlig. Det stjeler også oppmerksomhet fra det du egentlig driver med der og da. Vi holdt på slik i 12mnd før hun forstod hvor dårlig denne dealen var for henne. (vi hadde ingen forpliktelser, men pga følelser osv traff hun ingen andre mens jeg var borte. Jeg hadde ikke muligheten til det, men det hadde jo hun). Det hele endte med at hun fant seg en en ny type som hadde mulighet til å gi henne den oppmerksomheten hun fortjente og som var villig til å forplikte seg, noe jeg ikke var på den tiden.

Har dere det fint når dere er sammen, og du er fornøyd med situasjonen slik den er så er det jo bare å kjøre på. Hadde jeg vært åpen for å bli kjærester med denne jenta, så hadde vi nok vært sammen nå. Det kan jo være nøkkelen for dere også. Hopp i det. Poenget er at hans forhold til chat osv sannsynligvis ikke har noe å gjøre med hvor godt han liker deg.