Er Uføretrygdet hvordan formidle det på best mulig måte

[Johnnyboy]

Hei, er dessverre blitt uføretrygdet grunnet flere alvorlige psykiske plager. Hva syntes dere jeg bør si når folk spør meg hva jeg driver med. Lyve om en tidligere jobb jeg har hatt? Være ærlig om det føler jeg er dumt fordi jeg tror folk som oftest bare vil se på meg som en lat naver? Kanskje jeg bare bør eie det totalt og gi faen i hva andre syntes, sannheten kommer jo som regel ut uansett. idunno input?

[piken]

Ærlighet varer lengst. Med mindre du kun er ute etter one night stands så skal du IKKE lyve.

Jeg tenker at du kan si det litt forsiktig - f.eks si at du for tiden ikke er i jobb, da du har slitt litt, og legg til her at dere kan snakke mer om dette hvis dere blir bedre kjent og så fokuserer du heller på interessene du har - hva man driver med kan jo være så mye mer enn det som skaffer penger i kassa!

[Johnnyboy]

Takk for tipset. Hva med i en større gruppe med nye mennesker fks på byen hvor stemmingen er lett og leken?

[daVinci]

Enig i alt ærlighet varer lengst, det er jo tross alt en positiv personlig egenskap det også.

Hvis stemningen er leken kan du jo alltids bløffe og finne opp en latterlig historie. Si for eksempel at du pleide å jobbe som lærer på en videregående skole, men så ble du syk, kom i økonomisk trøbbel. Begynte å lage metamfetamin sammen med en tidligere elev, osv. Si det på en troverdig måte og se hvor lang tid det tar før noen skjønner at det er plottet til Breaking Bad, hahaha.

[Knipetak]

Uansett hva du sier: Det viktigste er at du ikke blir reaktiv/defensiv når du svarer.

[piken]

I en sånn "på byen"-setting har jeg lett for å kødde og si noe helt annet enn det jeg driver med, og det tenker jeg er helt lov. Som det breaking bad-forslaget synes jeg er funny! La for guds skyld det ikke bli at du sier "Jeg jobber ikke jeg" etterfulgt av klein stillhet. Folk veit ikke hvordan man skal svare når andre har svar utenfor normalen, så hvis du skøyer det litt til (uansett om det du sier er sant og du gjør noe morsomt ut av det "jeg nav-er jeg, hehe" eller om du drar en obvious løgn/spøk) så gjør det ting mye lettere. Så får man heller ta "alvorspraten" på tomannshånd når man har vært på noen dater.

[thittato]

Hva med å omdefinere situasjonen din? Jeg kjenner en som er uføretrygdet pga psykiske plager som adhd, post-traumatisk stress, etc. Men han er også kunstner (selv-erklært), og bruker uføretrygden som kunstnerstipend. Litt lettere å stå for situasjonen sin hvis man gjør noe meningsfylt med dagene sine selv om man ikke driver med lønnet arbeid. Kan jo bli en fin "comeback story" hvordan man kjemper seg ut av psykiske plager gjennom feks kreativitet og sosialisering