Og spøre hva den andre er ute etter?

[Miss Føniks]

Jeg lurer på hva dere tenker rundt temaet, og gjøre klart hva man er ute etter.
En ting er og si at "jeg er ikke ute etter et forhold",det er igjen være og si det motsatte.
Fordi man da bygger opp forventninger. Når er det ok og ta opp sånne ting,og i så fall hvordan?
Fordi om man sier man er det, er det jo ikke gitt at det faktisk er sånn at man ender opp med vedkommende.

Jeg selv har vært alt for dårlig til og si klart i fra hva jeg vil.
Vært for red for og spør, eller jeg bare "antar" at det ikke blir mer.
Jeg er nok alt for flink til og holde ting inni meg, fordi jeg er red for og skremme vekk.

Eller så har jeg kuttet ut noen, uten og faktisk høre med han hva han tenker.
Som for eksempel en kjekk student som ikke her her fra,om han hadde kunnet bosatt seg her for en kjæreste.
I stede for utelukker jeg personen som kjæreste materiale(fordi jeg ikke vil flytte til andre siden av lande), og antar at det ikke blir mer uten at jeg egentlig har gitt det en sjanse.


Akkurat nå er jeg ganske oppgitt av hele date konseptet, og gir litt faen

[VB]

Jeg vil si at forste gangen man moter noen burde man ikke sporre om mer enn om de er single. Aa sporre mer enn det vil ofte bli oppfattet som desperasjon. Og jeg vil heller ikke si at man burde si man er ute etter forhold, det er bedre da aa si at man er singel siden det da er underforstaatt at man er aapen for forhold (med mindre man legger paa "ikke ute etter forhold").

Jeg synes det beste er aa bare la ting skje naturlig, hvis man er ute etter forhold med noen saa prov aa tilbring mye tid med personen og gjor kjaereste ting sammen, ikke bare mot hverandre i fylla for sex. Saa etter det har gaatt et par mnd og man har tilbragt masse tid sammen til og med uten aa ha sex kan man ta opp om man vil vaere monogame med hverandre eller ikke.

Unntaket vil vaere naar man kommer i en situasjon hvor man ikke faar se den andre personen igjen med mindre det blir noe mer (slik som han du snakker om), da kan man like gjerne bare sporre rett ut hvis man er interessert siden man har ikke noe aa tape paa det uansett.

En ting jeg har laert etter at jeg kom inn i dette miljoet er at antagelser er som regel feil. En av de forste jentene jeg sjekket opp var super sot og 7 aar yngre enn meg, jeg antok at hun var saa sot og uskyldig saa jeg kunne jo ikke ha sex med henne uten forhold... Det endte med at hun var mer klar for FB forhold enn det jeg var

[piken]

Jeg synes det er kjempevanskelig å spørre hva den andre er ute etter, men er i en situasjon nå hvor behovet for å gjøre det er ganske stort. Ofte er jeg redd for å skremme vekk, både meg selv og den andre. Jeg klarer ikke å bli enig med meg selv om det er bra å definere ting eller ikke. Som den fyren jeg flørter med nå - jeg aner ikke om jeg vil være kjæresten hans eller ikke. Det jeg vet er at jeg er forelska og sinnssykt usikker. Har tenkt en god stund at jeg trenger å spørre han hva som er "greia", men klarer ikke. Vet ikke om det er fordi jeg er redd for å høre svaret, eller om jeg er redd for å pushe meg selv inn i noe jeg ikke er klar for.

Jeg tror noen ganger det kan være lurt å forklare personen man dater hva man selv er ute etter for så å sjekke reaksjonen til den andre. Vet man med seg selv at man ikke er klar for et forhold er det jo bare å si det, istedenfor å spørre den andre. Kan fort bli kleint. Men hvis man virkelig liker den andre, og har lyst til å finne ut om det er gjensidig, så kommer man kanskje ikke så langt uten å faktisk spørre? Jeg klarer ikke å gi noe svar her uten å samtidig pushe meg selv mot et skritt jeg gruer meg for å ta.

[ChristianL]

Er det en ting jeg har erfart så er det at uansett hva man tenker og tror om en person så finner man alltid ut etter litt hvor sinnsykt feil man kunne ta . Både den ene eller andre veien. Folk er vanskelig og umulig å tolke på forhånd.

[piken]

Er det en ting jeg har erfart så er det at uansett hva man tenker og tror om en person så finner man alltid ut etter litt hvor sinnsykt feil man kunne ta . Både den ene eller andre veien. Folk er vanskelig og umulig å tolke på forhånd.

Og nettopp DERFOR bør man snakke sammen. Men hvordan formulerer man seg uten at det blir kleint?

[Jungeldyret]

Hvorfor skal man spørre hva den andre er ute etter?

Om jeg er ute etter en FB, vil jeg si at jeg ikke er klar for forhold ,men tror vi kan få det kult sammen.

Kjærste ville jeg sagt noe "jeg liker deg utrolig godt", er jo bare å forstå subkommunikasjonen... (mener nå jeg).

[Andreas GV]

Og nettopp DERFOR bør man snakke sammen. Men hvordan formulerer man seg uten at det blir kleint?

Hvor ofte møter du han?

[piken]

Og nettopp DERFOR bør man snakke sammen. Men hvordan formulerer man seg uten at det blir kleint?

Hvor ofte møter du han?

Jeg møter min fyr 2-3 ganger i uka ca.

[Lucas]

Jeg har holdt på med ei dame i snart seks mnd. Vi har med vilje bestemt oss for å ikke sette noe "label" på forholdet. Likevel er jeg veeldig nysgjerrig på hvor dette bærer. Dermed lurer jeg på det samme som mange andre her; hvordan skal man formulere seg for å ikke skremme henne vekk? Begge har forresten innrømt at vi er forelsket i hverandre...

[Tingles]

Når dere gjør noe ekstra koselig, om det er tomatsuppemiddag eller å ligge på samme pute og stirre i taket er ikke så farlig med, så lenge det er et øyeblikk da ting føles veldig rett, da kan du si, litt casual: "kunne egentlig likt å ha det sånn alltid, jeg" også lodde stemninga litt. "jeg vet ikke med deg, men jeg har egentlig ikke så veldig lyst til å spise tomatsuppe med noen andre, jeg." om dere er veldig casual så kan jo du legge til at du egentlig liker det, men at du kanskje liker henne/han bedre enn andre folk. Om ikke annet så blir det et kompliment.

Ikke spør hva han eller hun tenker, si hva du tenker. "ja, så, altså... Hvor tenker du at vi går i dette forholdet?" er i hvert fall umulig å få usagt etterpå.

Den hørtes skummel ut kastanje..for å beskrive den fra mitt ståsted så sier du der "kunne egentlig likt å ha det sånn ALlTID!!!!!!!!!, jeg"  and on that bombshell im out   "jeg vet ikke med deg, men jeg har egentlig ikke så veldig lyst å spise tomatsuppe med NOEN ANDRE!!!!!!!!, jeg"

Kan være det bare er meg og siden jeg er så langt fra tankegangen og følelsene til en sånn situasjon så er det noe av det skumleste jeg kan høre. Eneste jeg kan forestille meg da er gifteringer, stakittgjerde, 3 søte unger, labrador og volvo.

P.S. Jeg kommer fra ett forhold der damen var ekstremt avhengig av meg. Jeg mistet kontakt med 70% av vennene mine og skjønte det ikke før det var for seint. mao. jeg friker ut av alt som gir inntrykk av at jeg er "den eneste" en person vil ha!