Quote from: Femininist on May 19, 2012, 21:26:59 PM
Å gifte seg er, for meg, ett litt mer aktivt valg, det planlegges og skjer ene og alene fordi en har lyst. Samboerskap kan også være et slikt valg, men det skjer like ofte bare fordi det er praktisk... Jeg og kjæresten flytter sikkert sammen til høsten, fordi det er like greit for meg å flytte sakene til ham, som å skaffe meg en ny hybel (må si opp den jeg har nå), er mye billigere for meg å bo i hans leilighet noen måneder. I det ligger det ikke noe "for evig og alltid", eller en stor feiring eller noe, det er rett og slett en praktisk utvikling av forholdet og at jeg loffer rundt for tiden.
Det som er forskjellig, slik jeg ser på ekteskap og samboerskap, er for det første økonomien, i samboerskap er det mer vanlig å ha hver sin, ihvertfall i starten, i ekteskapet har en forsørgerplikt(!) og det er derfor mest praktisk å ha samlet økonomi. En annen ting er å flytte ut og inn hos hverandre uten å slå opp. I et samboerskap så synes jeg ikke det er rart om den ene parten velger å flytte ut for å bo i en annen by eller noe, uten å slå opp, men i et ekteskap så ville jeg syntes det var rart...
Ellers så skal jeg helt klart gifte meg! Jeg har store tanker rundt hvordan bryllupet skal være (øde øy med nærmeste familie og venner), jeg vil ha felles økonomi og et par ringer med store steiner i 
Æ du´kke singel?!
Å æ såm hadde tængt te å invitere dæ på film......
Ontopic:
Men ja, jeg føler også at det å gifte seg er mer "planlagt", man legger jo MYE MER i et giftermål, men kan man samtidig si at det blir en større fasade, som dekker over muligheten om at de to som skal gifte seg ikke elsker hverandre 100%?
Ta f.eks Bridezillas, helt ærlig, virker mer som damene er opptatt å ta seg jævlig bra ut, og at alt skal gå perfekt, uten egentlig å tenke over kjærligheten, og hvorfor hun gifter seg. På den andre siden er det jo også et underholdningsprogram.
I et samboerskap, så er verdiene for hver part tydligere "it is what it is" føler jeg.
Felles økonomi kan vel og være en grunn til at man gifter seg?
Kan vi konkludere med at samboerskap er mer løst mtp. forholdet mellom partene? Et samboerskap virker mer "carefree".
Quote
Jeg syns giftemål og begravelser er kirkens to viktigste bidrag (utover å trøste dem som har det vondt og får trøst av den slags, selv om jeg ikke får det) til samfunnet, og har ikke noe problem med selv å bruke, eller at andre bruker, dem som leverandør av disse "tjenestene".
Utrolig godt poeng! Det er vel den eneste positive funksjonen kirken har om dagen
At man kan dra dit for å søke trøst.
QuoteJeg gleder meg til å gifte meg, jeg tror det blir en veldig koselig feiring av meg og min fremtidige. Jeg er hardbarket ateist, men jeg syns ikke det gjør noe å videreføre fine tradisjoner til tross for at de har sitt opphav fra religionen. Jeg vil nok holde det bibliske til et minimum når det kommer til selve seremonien, men jeg vil ha det hele i en flott stor kirke. Eller kanskje utendørs på en eng, men "kirkelig". Satt på spissen så kan vi i følge den tankemåten likegodt avvikle julekosen og påsketuren på hytta med all maten og familietiden med det samme.
@stemning: Så du vil gifte deg, hovedsaklig for å videreføre "ideen" om et bryllup? Eller er det fordi du syns selve feiringa er fin?
Så du gifter deg ikke på grunnlag av partneren din, som du elsker av hele ditt hjerte, til døden skiller dere ad?
Jeg ser på det å gifte seg som "du er min for alltid" greie, men igjen, det blir litt sneversynt, fordi en kan jo alltids skille seg. Samtidig blir jo dette en negativ baktanke å ha i et forhold, siden en er bevisst på at en bare kan dra om en vil. Men er det derfor et ekteskap har flere forpliktelser og "straffer" om en skulle skille seg? Da tenker jeg på fordeling av eiendeler osv.
Om jeg skulle ha gifta meg måtte det ha vært med ei jente som jeg kom JÆVLIG godt overens med
På den andre siden blir jo min tankegang en jakt på gryta i enden av regnbuen...
