Flørting på universitet/skole/arbeidsplass

[kastanje]

Jeg er litt interessert i en jeg studerer sammen med, og føler på at han kanskje synes at jeg er interessant også. Det er ikke så lenge siden vi har blitt kjent, men har veldig god kjemi. Jeg synes det er vanskelig å vite hva jeg skal gjøre videre, siden miljøet er såpass lite som det er.

Jeg tror han flørter med meg (jeg oppfattet det i hvert fall slik), men jeg er usikker på om det bare er sånn han er. Han er i såfall flink til å ta på meg (skuldrene og litt tullete på magen/ryggen), noe jeg synes er vanskelig å gjøre uten videre.

Har vært altfor interessert i folk jeg har gått på skole med før, og har egentlig ikke lyst til å bli det igjen, siden det alltid ender med at jeg blir passiv og "ulykkelig". Han her liker jeg derimot litt for godt til å la være å "satse" litt, men samtidig vet ikke jeg helt hvordan jeg skal holde balansegangen mellom flørtende og profesjonell. Hjelp?

[lamasen]

Prøv å finne på noen småting bare dere to.
Gutter flest, meg inkludert, er ræva på å ta hint. Så gi gjerne tydelige tegn på interesse når dere først er alene.

Hva angår "profesjonell" så er medstudenter fritt vilt IMHO

[deepArne]

Her bør eg kunne bidra med litt erfaring ihvertfall, ettersom eg har studert på mat.nat og kjenner godt til dei ulike miljøa. Når det er sagt, meiner eg det er stor forskjell på om du er sterkt knytta til eit institutt eller om du er i byrjinga av studiene på lågare grad. Eg er nok litt sær, men på mat.nat kjem ein ganske langt med å ha god stil og å vere litt utadvendt. Viss du i tillegg har litt sosiale antenner og er litt flørtetet får du fort draget på damene. Hadde nokre forhold under studiene, men dei endte stort sett dårleg, mest på grunn av ubalanse i forholdet i den eine eller andre retningen.

Dersom vi les i forumet er det mange gutar som skriv at dei liker jenter som tar initiativ (inkl meg sjølv). Eg trur ikkje nødvendigvis det er sant. Etter å ha lest blogginnlegga for jenter på 0330, er eg eigentleg veldig einig med GV: «Å "pushe" en mann inn i et forhold er noe av det dummeste du kan gjøre, og er DØMT til å dytte han ENDA LENGER fra deg». Dersom du er interessert i ein gut, må du få han til å jakte på deg. Det betyr derimot ikkje at du skal vere isdronning. Som GV skriv skal du derimot vise at du er tilgjengelig. Dei gongene eg har blitt skikkeleg forelska, har det vore i jenter som er frekk og flørtande, samstundes med at eg ikkje heilt veit kor eg har dei. Problemet mitt har i desse situasjonane vore at eg ikkje har vore nok bestemt og sjølvsikker, og dermed også mista "makta".

Det var kanskje litt generelle råd dette her... Må jo spørje tilbake kva strategi du har? Dersom du viser tilgjengeligheit og han ikkje eskalerer meir enn uskyldig flørt, kva har du då tenkt å gjere? Kjem du til å miste interessa, eller kjem du til å vere meir direkte om kva du vil? Frå slik eg kjenner deg på forumet her (for alt eg veit kan du vere ein halvfeit 40-åring;-), trur eg du har mange eigenskapar som gjer at menn liker deg utover fysisk tiltrekning.

[Jungeldyret]

Synes du kan prøve og få frem i en settning han sier:
Eks: Han: Har du sett/hørt (film, musikk, etc etc)
       Du: Nei, det høres morsomt ut. / Nei, det må jeg bare gjøre/se.

Her gir du mulighet til en invitasjon, ellers kan du bare foreslå at dere skal gjøre det. Sitter i samme situasjon som deg nå, skulle bare ønske hun kunne gi meg en klar åpning eller vise noe tilbake så jeg ikke prøver meg og står igjen med et avslag.

Dette går fint kastanje Vis litt interesse.

[Jungeldyret]

Vi er forsåvidt på master, så miljøet er akkurat så lite som det høres ut som, så jeg føler det er lett å trå feil. Jeg vil være så diskret som mulig, egentlig, fordi jeg er redd for å gjøre noe dumt. Det positive er at om det skulle bli rart mellom oss to, så har vi jo ingen fag sammen og sitter ikke engang på samme rom, så vi kan ungå hverandre til en viss grad. I tillegg er de andre på master enten i veldig faste forhold eller gifte, så jeg tror de i stor grad ville heiet oss fram.

Her er jeg også, alt for at det ikke skal bli klein. Men "filmtrikset" blir ikke kleint. 

Hvordan kan jeg gjøre det til en naturlig ting å være borti han?

Helt ærlig skulle jeg ønske at hun tok på meg på noen måte som kunne vise litt interesse, for meg er det, det samme hva hun gjør.
Men eks: Du kan ta noe fra hans sin "pult" og komme borti han. Helt naturlig ting? Om han erter deg eller sier noe kan du jo dytte han litt og si noe tilbake

[deepArne]

Då skal eg kome med noko meir konkret, sjølv om eg ikkje veit akkurat korleis du er og korleis de har det i studiemiljøet. Personleg er eg svært utadvendt, fekk sjølv den mest sjenerte nerden i snakk og tok ofte initiativ til å finne på ting saman med mine medstudentar. Det kunne vere alt frå fest til fjelltur. Dersom du får han med på eit eller anna saman med nokre andre, vil du også mest sannsynleg få sjansen til å isolere han i ein annan setting enn lesesalen. Dersom han då ikkje eskalerer trur eg ikkje han eigentleg er interessert, samstundes med at det ikkje blir pinlig. Eg sjølv har blitt forsøkt tilnærma på denne måten, og sjølv om eg indirekte avviste (ved ikkje å eskalere) vart det aldri kleint og vi har eit godt venskap framleis. Når det er sagt, kan du godt gi han fleire sjansar til å ta initiativet.

Ein annan ting er at du mest sannsynleg har god tid. No kan eg berre snakke for meg sjølv, men eg bruker som regel litt tid på å bli forelska. Det er fyrst når eg blir godt kjent med ei jente eg verkeleg ser kvalitetane hennar. Eg trur ikkje du skal vere redd for å gå i vennefella. Dersom denne fella faktisk eksisterer, trur eg uansett ho berre gjeld for gutar.

[deepArne]

Jeg vil være så diskret som mulig, egentlig, fordi jeg er redd for å gjøre noe dumt.

Eit fag i diskret matematikk kan kanskje hjelpe deg med det?

(Den måtte berre kome.)

[Koraboros]

Her er en replikk som jeg synes funker: "Skal vi finne på noe sammen?" Det er såpass åpent at du kjapt finner ut om han faktisk er interessert i å gjøre noe sosialt på tomannshånd med deg, og det er ikke megakleint hvis han sier nei.

[Jungeldyret]

Jungeldyret, tar du borti henne?

Jeg KLÅR!!  Neida, jeg tar borti henne en del. Rett bak ryggen, hendene, klappet på hodet, dyttet litt osv. Alt jeg egentlig kan få til uten at det blir rart.

Jeg merker at det er mer naturlig for meg å skulle ta på han når han tar på meg, men jeg trenger fortsatt en unskyldning. Skubber han om han skubber eller erter meg (sajeg universitetet, mente barneskolen Glad), og prøver å gripe mulighetene. Han kan finne på å komme bort, ta på meg (f.eks på skuldra) for så å gå tilbake til plassen sin uten å si noe (om jeg snakker med noen andre), eller om han går forbi meg i gangen.

Kult, virker som ting går greit da. Om det skjer ofte trenger du jo ikke å ta først ?
Synes det siste virket rart, går fra plassen for å ta på deg,

Her er en replikk som jeg synes funker: "Skal vi finne på noe sammen?" Det er såpass åpent at du kjapt finner ut om han faktisk er interessert i å gjøre noe sosialt på tomannshånd med deg, og det er ikke megakleint hvis han sier nei

Skal vi finne på noe sammen = Hei, jeg har ingen andre, kan vi henge sammen?

Skal du spørre så bør det være invitasjon, jeg skal se (film), Kult om du blir med osv. = Jeg skal se den uansett, men du må gjerne bli med.

[deepArne]

Dårlig dag idag, kastanje? Ingen grunn til å gi opp, sjølv om han droppar lunsj eit par dagar! Sjølv blir eg ofte interessert i typiske gutejenter, og har alltid noia for at kameratane hennar skal vere mykje betre enn meg på alle måtar. Eg gløymer at eg sjølv har noko unikt, nemlig at eg er både utadvendt/sosial/kjekk og smart/nerd/tak i.

Er det veldig teit av meg å tenke at han sikkert vegrer seg veldig for å la noe sånt skje igjen?

Ja. Dersom du møter drømmepartneren vil du aldri skulde på at timinga er for dårleg. Men eg trur du gjer rett i å ikkje legge så mykje i det, og som sagt har du god tid.

[VB]

Det er mye snakk her i denne tråden om å ha så god tid, er jeg den eneste som vegrer meg litt når jeg leser det? Hvis man sitter å tenker at man har god tid så blir det fort til at ingenting blir gjort før det er for sent.

Personlig synes jeg det er dumt å vente for lenge hvis man vet man er interessert, greit nok at man ikke trenger å gå over stokk og stein bare for å prøve seg. Men jeg mener at det er bedre å gjøre noe litt for tidlig enn litt for sent.

Hvis jeg skulle gitt råd til en gutt i denne situasjonen ville jeg sagt at han burde prøve å styre samtalen inn på noe man kan gjøre sammen neste gang de møtes og så foreslå å gjøre det sammen. Eks film, øl, cafe, whatever... Nå vet jeg ikke om dette er det beste rådet for en jente, men vil ikke tro det kan virkelig skade hvis det er gjort på riktig måte.

[Potet]

Det er mye snakk her i denne tråden om å ha så god tid, er jeg den eneste som vegrer meg litt når jeg leser det? Hvis man sitter å tenker at man har god tid så blir det fort til at ingenting blir gjort før det er for sent.

Personlig synes jeg det er dumt å vente for lenge hvis man vet man er interessert, greit nok at man ikke trenger å gå over stokk og stein bare for å prøve seg. Men jeg mener at det er bedre å gjøre noe litt for tidlig enn litt for sent.

Hvis jeg skulle gitt råd til en gutt i denne situasjonen ville jeg sagt at han burde prøve å styre samtalen inn på noe man kan gjøre sammen neste gang de møtes og så foreslå å gjøre det sammen. Eks film, øl, cafe, whatever... Nå vet jeg ikke om dette er det beste rådet for en jente, men vil ikke tro det kan virkelig skade hvis det er gjort på riktig måte.

+1000

Som den kroniske utsetteren jeg er har jeg for ofte hatt den tankegangen og brent meg på den flere ganger. Heller brenne seg på å være litt for pushy enn at den man er interessert i går til andre fordi man ikke tar initiativ til å eskalere. Man skal ikke kaste seg etter personen fra første stund og bombardere med meldinger på face og tlf, men er man f.eks. på en fest sammen bør man i alle fall få eskalert "forholdet" mellom dere to (blir kjent på et dypere plan? litt mer fysisk eskalering? tlf-nummer? planlegge en aktivitet sammen?). Så lenge du hele tiden pusher det litt videre vil du se om den andre parten er interessert eller ikke. Bedre å få vite det etter enn viss tid om han er interessert eller ikke istedenfor at du bruker masse tid på en som ikke er interessert! Ser du personen hver dag skal man så klart ikke pushe hver gang, men viktig at man har den lekne tonen og prøver å opprettholde noe seksuell spenning.

Kastanje: Ikke prøv å anta gutten preferanser ut ifra eksen. Du vet ikke nøyaktig hvilke sider ved henne han likte og ikke likte. Dog er det nok positivt geenrelt sett hvis hun var normal utseendemessig og generelt virker å være sammen type person som deg. De fleste har flere typer de tiltrukkes av

[Carebear]

Jeg er i en helt lik situasjon som deg kastanje. Jeg går på skole med ei jente som jeg liker, og som jeg er ganske sikker på at liker meg også. Problemet her er at dersom vi ikke gifter oss og får barn (satt på kanten) er det sjanse for at miljøet rundt oss på skolen vil bryte sammen (miljøet er bygget opp rundt oss).

På grunn av dette har jeg valgt å ikke prøve å ta ting videre. Det er rett og slett ikke verdt det i forhold til konsekvensene det kan medføre. Og i tillegg så klarer jeg meg jo fint uten akkurat henne, og det er jo hyggelig å bare være venner også.