Tro mot seg selv

[Egil GV]

Hvordan være mest mulig tro mot seg selv, samtidig som man stadig utvikler seg som person. Noen som har noen tanker?

[Roman]

Du må kunne definere deg selv, og prøve å leve etter disse verdiene.
Dette er min mening

I tillegg, hvis du ikke har lyst til å gjøre en spesiell handling/tjeneste for noen, så gjør du ikke det.
Jeg har erfaring med at når jeg begynte å ta tid til meg selv, og lytte til mine følelser og leve etter disse, så har jeg begynt å føle meg mer uthvilt og mindre stressa=et bedre liv for deg VS alltid å være på farta, og ha en shitload med forpliktelser=bekymringer.

Du er tross alt den viktigste personen i ditt eget liv, og en kan samtidig spør seg selv: "Hvorfor fortjener ikke jeg tid til meg selv, til å slappe av, gjøre ting som JEG har lyst til, ikke som Andre har lyst til.

Betingelsen er at du er en person som er aktiv i jobb, skole, andre aktiviteter ellers og som kan gjøre ting som er "ubehagelige". Med ubehagelig mener jeg å ta ut søpla, ta oppvasken, lese til eksamen, holde avtaler
(du mister tross alt tid du kunne ha brukt på å spille Diablo, der du kunne ha levlet karakteren din).
Det er stor forskjell på om du er aktiv, eller om du er en person som kun er hjemme og spiller Diablo III.
Om sistnevnte er tilfellet, da blir "egentiden" mer som en form for isolasjon framfor personlig restitusjon.

[Femininist]

Vet ikke helt om jeg forstår spørsmålet, jeg synes hele uttrykket å være "tro mot seg selv" er litt merkelig. I mitt verdensbilde er ikke mennesker statiske, men dynamiske som hele tiden utvikler seg selv og forandrer seg selv, dette skjer enten vi vil det eller ikke, vi utvikler noen egenskaper og hemmer noen, kjernen av oss selv vil muligens være den samme, men helheten er dynamisk og i bevegelse.

Om du derimot tenker på at det er mye som skjer og at det er vanskelig å henge med emosjonelt, så vil jeg si at det er viktig å ta seg egentid, samt å få utløp for følelsene dine (jeg får utløp for dem ved å snakke med andre eller gråte, andre får utløp for dem ved å spille tv-spill eller trene).

[Roman]

Min skrivebordsbakgrunn. Dette er også en filosofi jeg prøver å leve etter:


Sorry for jævla svært bilde, jeg vet ikke hvordan jeg forminsker det.
Jeg orker ikke å hive det inn i photoshop

[Potet]

Hvis jeg forstår spørsmålet ditt riktig, så tenker du på hvordan man skal endre seg til det bedre gjennom selvutvikling uten at man mister sin særegne personlighetstrekk? Det handler om å finne sine viktigste kjerneverdier og positive personlighetstrekk og beholde disse. Så prøver du identifisere områder ved deg som kan forbedres ved å forstå prinsipper og endrer atferd ved å implimentere disse prinsippene. Selv om noe er en del av deg betyr ikke det at det er den del av idelle utgaven av deg eller er en side av deg du innerst inne ønsker. Noen endringer ønsker du ikke gjøre fordi du har indre forsvarsmekanismer og du rasjonaliserer med å si det er en del av deg. Finn at du hva som egentlig bare er dårlige vaner, og hva som faktisk er personlighetstrekk som er viktig for deg og som du synes er en god side. Blir mye som natural vs. rutinebasert game, der man vedførstnevnte heller fokuserer på å lære seg prinsipper og implimenterer det inn i personligheten sin.

[Egil GV]

Vet ikke helt om jeg forstår spørsmålet, jeg synes hele uttrykket å være "tro mot seg selv" er litt merkelig. I mitt verdensbilde er ikke mennesker statiske, men dynamiske som hele tiden utvikler seg selv og forandrer seg selv, dette skjer enten vi vil det eller ikke, vi utvikler noen egenskaper og hemmer noen, kjernen av oss selv vil muligens være den samme, men helheten er dynamisk og i bevegelse.

Om du derimot tenker på at det er mye som skjer og at det er vanskelig å henge med emosjonelt, så vil jeg si at det er viktig å ta seg egentid, samt å få utløp for følelsene dine (jeg får utløp for dem ved å snakke med andre eller gråte, andre får utløp for dem ved å spille tv-spill eller trene).

Jeg mener heller ikke at mennesker er statiske, men jeg synes også at det er viktig å beholde noen av sine verdier selv om man utvikler seg. De dårlige vanene fra tidligere og de dårlige verdiene blir selvfølgelig forkastet. Det er likevel naturlig at noen av de gode også noen ganger forsvinner. Lurer derfor på hvordan folk tenker det er mulig å beholde dem:)

[Egil GV]

Du må kunne definere deg selv, og prøve å leve etter disse verdiene.
Dette er min mening

I tillegg, hvis du ikke har lyst til å gjøre en spesiell handling/tjeneste for noen, så gjør du ikke det.
Jeg har erfaring med at når jeg begynte å ta tid til meg selv, og lytte til mine følelser og leve etter disse, så har jeg begynt å føle meg mer uthvilt og mindre stressa=et bedre liv for deg VS alltid å være på farta, og ha en shitload med forpliktelser=bekymringer.

Du er tross alt den viktigste personen i ditt eget liv, og en kan samtidig spør seg selv: "Hvorfor fortjener ikke jeg tid til meg selv, til å slappe av, gjøre ting som JEG har lyst til, ikke som Andre har lyst til.


Betingelsen er at du er en person som er aktiv i jobb, skole, andre aktiviteter ellers og som kan gjøre ting som er "ubehagelige". Med ubehagelig mener jeg å ta ut søpla, ta oppvasken, lese til eksamen, holde avtaler
(du mister tross alt tid du kunne ha brukt på å spille Diablo, der du kunne ha levlet karakteren din).
Det er stor forskjell på om du er aktiv, eller om du er en person som kun er hjemme og spiller Diablo III.
Om sistnevnte er tilfellet, da blir "egentiden" mer som en form for isolasjon framfor personlig restitusjon.

Synes du tar frem noen ekstremt viktige poeng her ray!!
Always move forward lever jeg også etter. Prøver heller ikke å la det gå på bekostning av meg selv.

[Roman]

Vet ikke helt om jeg forstår spørsmålet, jeg synes hele uttrykket å være "tro mot seg selv" er litt merkelig. I mitt verdensbilde er ikke mennesker statiske, men dynamiske som hele tiden utvikler seg selv og forandrer seg selv, dette skjer enten vi vil det eller ikke, vi utvikler noen egenskaper og hemmer noen, kjernen av oss selv vil muligens være den samme, men helheten er dynamisk og i bevegelse.

Om du derimot tenker på at det er mye som skjer og at det er vanskelig å henge med emosjonelt, så vil jeg si at det er viktig å ta seg egentid, samt å få utløp for følelsene dine (jeg får utløp for dem ved å snakke med andre eller gråte, andre får utløp for dem ved å spille tv-spill eller trene).

Jeg mener heller ikke at mennesker er statiske, men jeg synes også at det er viktig å beholde noen av sine verdier selv om man utvikler seg. De dårlige vanene fra tidligere og de dårlige verdiene blir selvfølgelig forkastet. Det er likevel naturlig at noen av de gode også noen ganger forsvinner. Lurer derfor på hvordan folk tenker det er mulig å beholde dem:)

Positivitet avler mer positivitet Se på det som en soloppgang vs solnedgang.