Singel vs. forhold

[Femininist]

Hva mener dere er den største forskjellen mellom å være singel og i ett forhold? Og hva foretrekker dere?

[ChristianL]

Har ikke vært så lenge i forhold skal jeg være ærlig. Men for min del er den sosiale kretsen og muligheten til å bli kjent med jenter mye viktigere enn å ha en kjæreste. Men ser for meg at jeg en gang blir lei av det jeg driver med nå og vil slå meg ned med noen, men vil helst bruke god tid på singellivet først også lære meg å mestre det . Jeg tror det vil være bra for et evt forhold også og vite at man når som helst kunne gått ut og truffet noen andre, men jeg VELGER å bli med hun jeg har funnet fordi hun er den beste.

[Stanley]

.

[TropiskJuice]

Jeg foretrekker å være i ordentlige forhold fremfor å være singel. Nå skal det sies at jeg ikke lever et veldig utsvevende liv som singel, så mitt sammenligningsgrunnlag er ikke det beste.

Men det jeg merket var at det er intimiteten jeg savner mest. Det å ligge i hverandres armer og bare snakke, eller se på film med hverandre - eller en hvilken som helst annen aktivitet - blir så mye mer personlig og betydningsfylt når man er i et forhold. Selvsagt kan man ha det gøy som singel også, men det er noe der som gjør at det ikke kan måle seg med noen man er dypt emosjonelt invistert i.

Hva synes du selv Femininist?

[lamasen]

Foretrekker å være singel.

slipper å skuffe noen.
slipper å bekymre meg over noen
slipper skuffelsen da det blir slutt
slipper drama
har mer fritid (slipper å bruke tid på dama)
Jeg kan møte nye jenter

Men blir man forelsket i en jente så får man jo et slags behov for å være i forhold. Man blir litt urasjonell Det blir jo å dekke et behov man ikke hadde tidligere.

[VB]

Liker åpent forhold, føler det gir meg det beste av begge deler.

Har dame som jeg kan gjøre kjæreste ting med, noe jeg liker å gjøre siden jeg er veldig kosete av meg. Men har fortsatt lov til å dra ut å flørte med jenter og dra hjem med jenter hvis jeg vil.

Det er selvfølgelig noen irritasjons momenter her og der. Eks har jeg egentlig lyst til å dra ut litt mer enn det jeg gjør, men føler ikke det er så kult mot dama. Og noen ganger føler jeg at jeg må ta henne med selv om jeg egentlig har mer lyst til å dra ut alene den kvelden.

Men alt i alt føler jeg at det er en bra deal, men jeg ville ikke hatt et monogamt forhold, da er jeg heller singel.

[Anugita]

Jeg liker begge deler like godt  Friheten man har som singel er det ingenting som slår, men samtidig er det også lite som slår nærheten man har i et forhold... (og nei, jeg snakker ikke om sexuell frihet... )

[Femininist]

Hva synes du selv Femininist?

Jeg ble singel på fredag etter ett 4 år langt forhold, tror jeg foretrekker å være i ett forhold, men jeg har ikke så veldig stort sammenligningsgrunnlag enda

[fuglen]

Denne posten fikk meg til å tenke på noe.. Alle vet jo at mer frihet = mer ansvar, men det stemmer jo faktisk ikke når det gjelder å ha forhold med en person. Når du har kjæreste så har du jo mindre frihet, men mer ansvar.

Selv om eksen min var veldig grei med at hun syns det var helt greit at jeg hang med kompisser så mye jeg ville, så har du ikke friheten på samme måten som når du er singel og kan flytte hvor du vil, dra på ferie hvor og når du vil, pule hvem du vil osv. Frihet for meg er noe som er viktige rundt 20årene, derfor venter jeg et par år før jeg finner dame

[Stemning]

Selv har jeg hatt dame brorparten av tiden etter ungdomskolen, men også forsøkt meg som singel i et år her og der. Er nå singel på 11. måneden.

Jeg liker godt å være singel, og savner ikke en dame eller noe sånn akkurat nå. Men skulle jeg finne en som jeg blir skikkelig forelsket i så skal ikke ønsket om å være singel stoppe meg.

[Jeagle]

anner ikke. å være singel er ikke så ille, men har ikke prøvd et lengere forhold så hvem vet

[piken]

Største forskjellen er vel som flere nevner her: friheten. Samt tilgang på deilig sex (ja, den er bedre når du er glad i noen synes jeg).

Jeg har alltid vært en person som har trivdes veldig godt som singel. Nå har jeg ikke vært singel siden ifjor ca og tenker for tiden over om det virkelig er verdt det å være i forhold. Men alt i alt så tror jeg at jeg trives best i forhold når jeg er i forhold med en person som gir meg den friheten jeg trenger - og når jeg vet 100% hva jeg kan forvente av den andre parten.

Kjipt å høre at forholdet ditt har tatt slutt, Femininist. Nå vet jeg ingenting om hva/hvordan/hvorfor, men mitt beste tips til deg som nysingel er å gjøre akkurat de tingene du har lyst til samt å bruke myyye tid på venner.

[Toshi]

Noen ganger poster dere jentene ting som virker som dere ikke skjønner hvor mange oss kommer ifra, så jeg funderer på om det ville vært bedre steder å spurt om akkurat dette på. Men ok, mine tanker(og mener såklart ikke at dette er representativt for noen andre enn meg selv):

Jeg har aldri fungert godt i noe forhold, så jeg vet ikke. Siste forholdet jeg hadde brøt jeg da jeg følte det ble viktigere for henne enn for meg, spesielt da hun begynte gjøre ting for at jeg skulle bli mer glad i henne. Det forholdet lærte meg at jeg klarer meg like godt aleine og jeg tror jeg definitivt må være veldig klar for et forhold om jeg skal inn i noe seriøst. Og så er jeg nok typen som kan være helt aleine over ganske lang tid. Det er kanskje ikke bra å bli sin egen beste venn 

Men for all del, noen ganger savner jeg noen å virkelig connecte med. Men det er jo ikke dermed sagt at om en er i et forhold så gjør man det hele tiden. Ikke etter min erfaring ihvertfall. I mange år med dårlig selvtillit og selvbilde så følte jeg at jeg ikke ville kaste bort tiden til noen. Vanskelig å hoppe inn i et forhold med begge beina med en sånn mentalitet. Med andre ord, det har virka som en etisk umulig ting. Enten så er man ikke ærlig eller så får man ikke erfaring til å kunne bli ærlig. Så i senere tid har jeg prøvd å jevne det ut med å fokusere på indre, men jeg har nok en god veg å gå, det tar tid å endre mentaliteter. Vet ikke hvorfor jeg kom så skeivt ut, oppveksten min har jo vært bra på de fleste måter. Jeg tror mye av problemene mine kom av illusjoner om verdi, og i tillegg til mine egne så har jeg nok tolket mye veldig dårlig utifra et allerede dårlig utgangspunkt og hørt på feil ting.

Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver dette nå, for det er nok ikke så relevant til akkurat det du lurer på Femininist, men det er kanskje andre der ute som sliter eller har slitt med det samme.

Fra alvor til spøk(jeg tar det egentlig ikke så tungt at jeg er fucka), så skal jeg henge litt mer på maddam og lære hvordan man bare skal ha sitt eget perspektiv og sine egne verdier i hode. Bli en skikkelig egoist, sjåvinist og en gris

[Voltaire]

Men for all del, noen ganger savner jeg noen å virkelig connecte med. (...)

Samme her. Blir litt tomt etter hvert å kun ha overfladiske relasjoner med jenter.

Livet er alltid endring. Den eneste måten man kan slå seg til ro på, er å akseptere dette. Man søker alltid noe annet enn det man har.

[Zervs]

Liker åpent forhold, føler det gir meg det beste av begge deler.

Har dame som jeg kan gjøre kjæreste ting med, noe jeg liker å gjøre siden jeg er veldig kosete av meg. Men har fortsatt lov til å dra ut å flørte med jenter og dra hjem med jenter hvis jeg vil.

Det er selvfølgelig noen irritasjons momenter her og der. Eks har jeg egentlig lyst til å dra ut litt mer enn det jeg gjør, men føler ikke det er så kult mot dama. Og noen ganger føler jeg at jeg må ta henne med selv om jeg egentlig har mer lyst til å dra ut alene den kvelden.

Men alt i alt føler jeg at det er en bra deal, men jeg ville ikke hatt et monogamt forhold, da er jeg heller singel.

Det der har jeg vanskelig for å tro vil fungere i det lange løp..