Quote from: Måka on March 01, 2013, 19:42:49 PM
Mine 2 cent:
Venner: De er der når du kommer tilbake. Hvis ikke de er det så er det fordi de har reist et annet sted, etablert og isolert seg, eller ikke er å spare på. Kan ikke se for meg at et helt nettverk forsvinner i løpet av et år eller to.
Hvis du skal være mange år i Australia så vil kanskje situasjonen forandre seg her hjemme når folk etablerer seg og må prioritere familie etterhvert. Da vil du kanskje komme hjem til et Norge hvor alle kompisene har familie og kanskje flyttet på seg. Men dette skjer jo uansett med åra, så kanskje du heller bør tenke at du alltid kan bygge et bra nettverk når du kommer hjem. (Overflodsmentalitet?)
Oslo: Stikker ikke noe sted, og kanskje du kan fremleie leiligheten? Uansett sikkert ikke umulig å finne tilsvarende igjen. Dersom du leier og ikke har kjøpt så ville jeg i allefall ikke
nølt.(Overflodsmentalitet?)
Jobben: Har du valgmuligheter når/hvis(?) du kommer tilbake, eller risikerer du å gå uten jobb når du kommer tilbake. (Overflodsmentalitet?). Spør sjefen om det er muligheter for permisjon slik at du kan komme tilbake hvis ting ikke funker i Australia. Evt en kort permisjon som går over i oppsigelse dersom alt klaffer i Australia.
Senere i livet vil steget være enda større. Du kan ha fler eller høyere lån, fler eiendeler som du ikke vil selge(bil, leilighet), eller som tar tid å få solgt. Kanskje du etablerer deg og stifter familie. Klart da har vel perspektivet og prioriteringene kanskje endret seg så mye at å reise på denne måten blir uaktellt uansett.
1. Venner har jeg alltid, eventuelt skaffer jeg nye.
2.Leilighet er alltid lett å få tak i, og når jeg ikke skal kjøpe er det jo lite å tape.
3. Jobb kan jeg lett ordne når jeg kommer tilbake. Har bra med erfaring, kontakter og utdannelse.
4. Det er nå jeg er gjeldsfri, uetablert og og muligheten er der. Om 2-3 år kan alt være forandret.
Konklusjon: Jeg finner ingen gode grunner til å IKKE reise.
