Håpløs over tjue

Started by sitronsaft, June 26, 2013, 21:24:45 PM

Previous topic - Next topic

sitronsaft

Dette spørsmålet går hovedsakelig ut til jenter (som kanskje har noen tips til ei medjente), men gutter kan også svare, dersom de føler de har noe å bidra med :)

For å gå rett på sak: jeg synes det er vanskelig å vite hva man skal svare når noen ber deg om å ta en kaffe, en øl, på kino o.l. For meg blir hele greia for kleint der og da og jeg ser bare kleinhet i å møtes.
Jeg er nemlig vant med, fra tidligere forhold og "flørter" (hvis det er lov å si), at jeg møter gutter via venner eller på fester, og vi derfor blir mer eller mindre kjent der. Da er på en måte forholdene lagt tilrette for at man kan snakke med nye mennesker, uten at man nødvendigvis sitter alene på et kafébord. Dersom man har blitt kjent med noen, er det (i mine øyne) mindre sjanse for at det blir kleint/rart, man har litt felles referanser, opplevelser, kjente og lignende.
Så det har endt med at jeg har pratet meg bort fra slike invitasjoner eller bare ignorert at noe slikt ble sagt. Feigt, vil noen gjerne si. Dumt, vil jeg si - for det har ført til at jeg har sagt nei til en date med en gutt som jeg faktisk likte. Og som jeg er litt småopphengt i enda.

Og ja, det kan høres veldig ungdomsskole ut å synes noe er flaut eller kleint, men det er faktisk jenter over tjue som ikke vet hva de skal si når man blir spurt med på slike ting. Eller, det er i alle fall meg, da.

Lisa

Jeg synes også kaffe med "fremmede" blir litt kleint. Jeg har vært på noen kaffedates, men bestemt meg for å droppe å dra på det med fremmede. Jeg sier det rett ut; "Huff, nei det høres kleint ut, du må finne på noe mer kreativt om du vil henge med meg" eller "Huff, nei, kaffedates er kleint, jeg er med på hva som helst annet".

Hittil har jeg bare blitt invitert med på et par dates etter jeg tok det standpunktet, han ene var det uaktuelt å møte, han andre inviterte meg med på en gåtur. Det syntes jeg virket som en bedre ide, men tok han med på fylla med ei venninne istedenfor. Det kunne blitt veldig bra, men personlighetene våre machet ikke og det fant jeg raskt ut. Mye raskere enn hvis jeg hadde møtt ham for en kaffe.

Btw, jeg har diskutert dette med flere venninner og vi to er langt fra de eneste som ikke liker kaffedates.

Ananas

Sitronsaft, jeg synes du burde øve deg på å se forbi den eventuelle kleinheten, og bare si ja til de som spør (spesielt dersom du er keen!) :)
Nå har ikke jeg vært på en kaffedate (eller noen slags date) på en veldig god stund, men du burde prøve å tenke at du skal være så utadvent som du trenger å være for at vedkommende skal kunne klare å være åpen ovenfor deg, fordi målet er å bli kjent med ham, samtidig som du viser ham hvem du er. Det var i alle fall denne "rammen" jeg prøvde å sette rundt dates'ene mine.

Det teiteste folk gjør på dates er å late som de er noen andre, og dermed ikke lar den andre bli kjent med seg, men det pleier ofte å være tilfellet på den første daten. Derfor er nok det beste å treffes minst et par tre ganger for å virkelig kunne si "Han likte jeg!" eller "Fysj.. Nei, han var ikke helt min type.".

Nå kjenner jeg at jeg har lyst å begynne å date igjen!

Eksotisk

#3
Du tenker sikkert at du ikke er interessant og smart nok. Du tenker at du ikke kommer til å ha noe å si og det blir pinlig stemning. for det først er pinlig stemning bare en menneskeskapt begrep som blir brukt i vesten. På morsmålet mitt har vi ikke et uttrykk for pinlig stemning. Man MÅ faktisk ikke prate hele tiden bare for å unngå kleine situasjoner!

Det første du må gjøre er å øve på å bli flinkere sosialt. Flinkere til å holde samtalen. Du må skaffe deg tro på at du er en interessant dame som har mange meninger og er ikke redd for å uttrykke hva du tenker.( pass på å ikke bli bombastisk og også ikke fremstå som en hardcore feminist!) Mange jenter er redde for å uttrykke sine meninger ikke fordi de ikke er interessante, men fordi de er redd for hva gutten kommer til å tro. Sannheten er at mange menn elsker damer med bein i nesa og som våger å være uenig med han. Uttrykk deg!

Du må også huske på at dersom gutten har høy nok selvtillit til å be deg ut på kafe er han mest sannsynlig alfa og vet han hva han driver med. Han kommer med stor sannsynlighet til å lede samtalen og gjøre deg mest mulig komfortabel. Ha tillit til han og ikke tenk for mye på at du ikke kommer til å ha evnen til å lede samtalen. Det er ikke din rolle!


Du kommer ADLRI til å bli flinkere sosialt ved å gjemme deg hjemme! Takk ja til dater!


Greeneyed

Skjønner godt hva du mener, Sitronsaft! Haha, selv har jeg svart på en sånn invitasjon ved å le ::) Men ja, kaffedater kan være kleint, så, som Lisa sier, kan du foreslå noe annet. Samtidig er jeg enig i det Ananas og Eksotisk skriver også. Dessuten er det ikke farlig å være i en litt klein situasjon. Etter at jeg har blitt flinkere til å si ja til både kaffedater og andre dater, har jeg absolutt vært på noen kleine kaféturer, men i etterkant er det artig med en morsom historie! Livet er spennende, og det er noe i det med at man må ut av komfortsonen iblant også ;)

Potet

Mye fine svar. Bare for å bekrefte det eksotisk påpeker: Ja, vi menn elsker jenter som at litt meninger. Bare pass på at de er velbegrunnede, at du kan se en sak fra flere sider og at du ikke framstår som en besserwisser.

Hvis du vil ha en date som ikke fokuserer så mye på samtalen kan man heller finne en aktivitet. Da blir det naturlig med noen pauser i samtalen, pluss at man får et naturlig samtaletema om det man driver med her og nå. Aktivitet gjør også at man er mer i nuet og samtalen flyer da gjerne bedre. Kaffedates kreer lite investering for å bli med på, men setter mye press på samtalen, så jeg kan skjønne at mange synes det kan være skummelt. Hvis noen inviterer deg på kaffe kan du rett og slett si at du synes det er litt kjedelig å sitte på kafé og drikke kaffe, men at du gjerne kan gjøre en annen aktivitet med han. Hint til at du ikke avviser han, men aktiviteten.

Ha noen samtaletemaer klare på forhånd i tilfelle dere ikke finner så mye å snakke om. Hvis du frykter at det skal bli kleint og mye stillheter er det egentlig et tegn på at man nettopp burde gjennomføre det. For da er du bedre rustet til neste gang. Du har selv nevnt at du sa nei til en du egentlig likte, noe som er veldig leit. Men da vet du at han er interessert, så du kan spørre om han blir med på å henge eller noe annet som virker lite truende. Eller spørre han om han kan hjelpe deg med noe (skole? noe han kan løfte? noe teknisk han kan hjelpe deg med?) og så inviterer du han med å bli litt til etter at han  har hjulpet deg :). Ingen vits å kalle det date, for da legger det mye mer press på situasjonen med en gang for det hinter om noe mer. Men husk også at om du går på en date behøver det ikke bety at det skal skje noe videre mellom dere. Det er likevel greit å unngå ordet date.

En siste tips som kan hjelpe mye: Ha instillingen om at det blir gøy og at du skal bare more deg og skal gjør det beste ut av situasjonen. Hvis du drar dit og frykter at det blir kleint, blir det fort det. Innstillingen har ekstremt mye å si!
Why do people say "grow some balls"? Balls are weak and sensitive. If you really want to get though, grow a vagina. Those things can take a pounding!

Unloved

Er helt enig med deg i at kaffedates er kleint!
I tillegg har mange kafeer høy bakgrunnsmusikk som gjøt at samtalen blir veldig unaturlig. Jeg har lært meg å øse situasjonen med å komme på noe selv... f eks "Uff nei, jeg hater kaffe! Men vi kan jo gå på shopping? Jeg trenger nemlig nye sko"....

Gutter som blir med på shopping er forresten keepers... eller homo :P

Lars GV

Det er generelt sett hva dere forventer om en setting og hva dere gjør ut av det som er problemet, ikke selve aktiviteten. Alt kan bli kleint eller en drømmedate ut i fra hvordan man håndterer det. Ananas og spesielt Eksotisk er inne på noen viktige temaer angående dette.
Motstand skaper smerte. Aksept skaper frihet.

Oppdragelse slutter ikke når du flytter hjemmeifra, det er da den virkelig begynner.

Lisa

Jeg går på date for å raskest mulig bli kjent med noen og finne ut om det er noen jeg har lyst til å finne på noe mer med eller ikke. Kaffedate er langt fra den mest effektive måten å gjøre det på. Ja det er lavterskel å spørre noen om å ta en kaffe og det er lett å si ja til, men det er faktisk en større fallhøyde for at det ikke skal gå bra, bli klein stillhet eller at man føler man ikke er på bølgelengde.

Med en gang man finner på noe annet samtidig så blir en kjent på flere plan enn bare "den gode samtale". Det er fullt mulig å shoppe sko og løse verdensproblemer samtidig. Ellers er jo billiard, quiz og cafeer med brettspill/kortstokk en fin ting.

Dette med at jeg ikke liker cafedates handler ikke om  selvsikkerheten min rundt å snakke med fremmede, komme med egne meninger og alt det der. Jeg er en racer muntlig, men jeg klarer ikke å skape en romantisk stemning ved å bare prate med noen og det er derfor det blir kleint. Jeg går jo på date i håp om å finne noen jeg kan connecte med på flere plan enn igjennom den gode samtale. Har man kjemi så kommer den gode samtale automatisk uansett hva man gjør, men den gode samtale i seg selv er ikke nok til å skape spenning og da blir det ikke flere dates.

sitronsaft

Takk for mange nyttige innspill!

Som Lisa er inne på, så har jeg ingen problemer med å ha en samtale gående. Jeg føler jeg er rimelig stødig på smalltalk, og jeg er ikke redd for pinlig stillhet sånn "snakkemessig". Så kanskje jeg formulerte meg litt feil.. Jeg har problemer med å takke ja til kaffe/kino/biljard/bowling-hvaenndetmåttevære-dates fordi det da er en forventning om at dette ikke bare er et vennlig møte, men gjerne noe mer. På en side er det jo bare et helt vanlig møte mellom to personer, og det er ingen som forventer at jeg skal gifte meg med fyren. På den annen side er det jo ikke bare et vanlig møte, for hadde vi ville hengt sammen hadde vi jo gjort det. Vi hadde ikke oppsøkt en arena hvor folk "vanligvis" dater.

Så hvis vi tar han fyren jeg skrev om innledningsvis, har jeg ingen problemer med å snakke med ham "til vanlig", dvs når vi enten er med andre eller hvor vi vanligvis møtes (i dette tilfelle, jobb). Men idét jeg ser for meg at vi skal møtes utenfor denne situasjonen med andre intensjoner, for å si det slik, det er da usikkerheten kommer. Som jeg sa, har jeg ingen problemer med å snakke eller si min mening. I og med at vi med jevne mellomrom jobber sammen, vet vi også ganske mye om hverandre. Vi har så og si samme humor (meget viktig for meg), og han har ved gjentatte anledninger vist at han ikke er av samme douche-kaliber som noen av sine venner.

Greeneyed: ja, jeg også har svart på en invitasjon med å le. Neste gang latet jeg som om jeg ikke hørte hva han sa. For ei grei jente jeg er.

At vi heller drar sammen på en aktivitet er en god idé, som noen av dere foreslår. Det passer også meg mer å gjøre noe mer aktivt enn å sitte i et mørkt kaféhjørne..

Eksotisk

Jeg forstår hva du mener med at det virker ikke som en vanlig møte. Du vil ha noe casual og bare bli kjent med fyren uten noe press for noe seriøst kjapt. Ikke glem at de fleste menn liker å ta seg god tid de også! Det du gjør er å innstille deg selv på at det bare en liten tid dere tilbringer bare for å ha det gøy og bli kjent. Det er din eneste intensjon!

Dersom fyren er super keen og gir tegn på at han vil i forhold med deg fort (dessverre mange menn der ute med mangel på overflod) så kan du godt noe slik "Jeg liker å ta meg god tid og liker å bli godt kjent med noen før jeg tenker på å ta det videre" Det gir han tegn på at du er en kvinne som han trenger "å vinne" og gjør deg bare mer attraktiv i hans øyne.

sitronsaft

Ja.. Det er en vanskelig balansegang, synes jeg. Å leke kostbar er noe jeg ikke tror jeg mestrer. Jeg tror jeg bare virker iskald, sur og prippen. Som en isprinsesse, som en (mannlig) venn kastet ut av seg i en krangel.

Bleu

story mode vs adventure mode.

story mode er når du vet hva som kommer til å skje og du vet du har full kontroll osv. altså en totalt uverdig ramme og leve livet sitt i. F.eks gå på strippe klubb eller å sitte å masturbere hjemme. Eller på annet hvis gjemme seg for hva man egentlig ønsker å gjøre eller bli. repeterende og dritt kjedelig.

Adventure mode derimot.

Jeg er jo en mann så det er fult mulig at mitt handlingsmønster ikke passer deg. Det jeg ville gjort hvis jeg hadde vært deg er å rett å slett invitere fyren med på en aktivitet som hadde passet meg.

Hvis det blir kleint. Bra. La det som skjer skje. Six pack til sommeren bruker jeg å si når jeg ikke har tid til å spise. Selvfølgelig bare tullprat men det får meg til å føle meg bra + å holde stø kurs. Blir det kleint så lærer du av det. Du kommer til å treffe flere gutter uansett. Det har egentlig ikke så mye å si om du brenner et par på veien. Du er flink bare om du prøver.