Tror det også er veldig forskjellig hva man føler fra person til person, når man er forelsket.
Vet det kanskje kommer litt på siden av tema her, men tror det er viktig her å skille litt mellom begreper. Fra tidligere samtaler/diskusjoner har jeg ofte opplevd at følelser knyttet til begrepet "forelskelse" settes i samme bås som det å være betatt og det å elske noen. Tror at man følelsesmessig opplever det litt i faser, altså at man begynner med å være betatt, også blir forelsket, deretter elsker man.
Og disse fasene tror jeg har litt nyanser ved seg, og som folk ofte blander, fordi man for det første opplever de ulike fasene vidt forskjellig og for det andre fordi følelsene ofte overlappes i fasene. Altså at overgangen mellom fasene er såpass glidende at man ikke merker noe særlig til dem. Hvert fall ikke fra et subjektivt synspunkt.
Kort forklart tror jeg at det å være i betatt-fasen (typisk kalt "avstandsforelsket") er synonymt ved at tiltrekning er tilstede. Altså vil følelsene dine være en refleksjon av det du syntes var tiltrekkende ved den andre personen. Antagelig har man ikke vært så mye alene sammen, og heller ikke vært så intime enda. Her tror jeg de fleste føler masse usikkerhet og spenning, selvfølgelig på litt ulike nivåer.
Noen opplever kanskje ikke denne fasen i det hele tatt, og først starter å få merkbare følelser i forelskelses-fasen.
Forelskelses-fasen tror jeg oppstår etter at man har truffet hverandre en del og investert mer i hverandre. Man begynner å savne personen, og man har vært intime med hverandre. Mange opplever nok en lykkerus (som følge av hormoner som utløser endorfiner i hjernen), og man føler seg "eksklusiv" med den man er forelsket i. Altså at man ikke ønsker å investere så mye i andre. Men det er også fortsatt usikkerhet knyttet til følelsene, noe som også gjør det spennende. Mange opplever nok at de gjør urasjonelle ting, som en reaksjon på å gjengjelde eller vise den andre personen det man føler, og at man er interessert.
Er en typisk crash&burn-fase, fordi den andre personen ikke alltid føler det samme eller blir skremt av graden av interesse. Vi har sikkert alle vært der, selv om vi ikke vil innrømme det eller var klar over det.
"Elske"-fasen tror jeg oppstår, når forelskelses-følelsene starter å avta. Altså at man er mye mer trygg på den andre personen og opplever at man blir mer som "veldig gode venner", men som forhåpentligvis er intime og romantiske. Man har selvfølgelig fortsatt sterke følelser for den andre, men ting er ikke like spennende som i forelskelses-fasen, fordi man har opplevd mer sammen og er mindre usikre på hverandre.
