@urutinert no stress ble veldig engasjert her. Og dette er god repetisjon av teori
@dwerg Your welcome!
Fatboy har mange gode poeng her, og jeg vil spille litt videre på noe av det han sier
Quote from: FatBoy on August 03, 2013, 13:09:15 PM
Fordi, om du prater med ei jente, vil hun vite noe om deg, og du vil helst male et bilde av hvem du er.
F eks å fortelle om hva du brenner for osv, eller hva du liker / misliker.
Man gir av seg selv, tør å vise hvem man er og hva man står for og kan skyte inn litt emotional spikes på en og samme tid.
Altså, så lenge man slipper til andre så de kan få si litt "jeg" de også?
Fatbwoiii
Det er kjempenyttig å være flink til å fortelle og snakke om ting, og jeg øver selv på det samme.
Men kanskje enda viktigere og av flere grunner tror jeg at det å være flink til å lytte er minst like viktig, eller viktigere enn å være flink til å fortelle.
Nå sier jeg ikke at du tenker slik, men dette er et eksempel på en felle man kan gå i.
Tenk "Metaramme" for flink til å fortelle:Jeg vil være flink til å fortelle slik at andre ser hvor kule ting jeg gjør. Med andre ord underholde og imponere.
Da kommer det fra en ramme som sier : Jeg må imponere jenta fordi hun har større verdi enn meg.
Tenk "Metaramme" for flink til å lytte:Jeg er nysgjerrig på å finne ut om denne jenta er noe for meg. Derfor stiller jeg spørsmål om ting jeg er interesert i
og lytter aktivt. Hvis jeg liker det hun sier kan jeg kvalifisere henne. Hvis jeg ikke liker det hun sier kan jeg diskvalifisere henne. Da kommer det fra en ramme som sier : Jenta må imponere deg fordi du viser at ikke er super imponert over alt hun sier. Du har også ryggrad til å stå for hva du mener og vise at du ikke er en nikkedukke.
Om du ikke vet hva metaramme er så kjøp
boka til Andreas.
Jenta ønsker å male et bilde av deg, og det vil hun få når du kvalifiserer/diskvalifiserer henne på hva hun liker og ikke liker. Er flink til og ikke flink til.
Om du sier: Jeg liker jenter som trener, vil hun anta at du også trener evt spørre deg om du gjør det.
"Me, me and more me"Folk flests favoritt tema er egentlig seg selv. Folk vil si "jeg" de også.
Før ble jeg veldig ofte frustrert når folk ikke lurte på hva jeg dreiv med eller hva jeg syntes var kult når de bare snakket om seg selv. Etter at jeg fikk høre om dette prinsippet har jeg blitt flinkere til å lytte og å vise interesse for hva andre folk har å fortelle. Dette har igjen ført til at mange innser at de bare plaprer i vei og begynner å spørre tilbake selv.
Når man lytter og spør, samt relaterer og kommer med innspill så bygger man en connection.
Har lest i en bok om kommunikasjon at hun som var veldig flink til å lytte ble omtalt som en veldig interessant
person av de som hadde snakket med henne. Men de hadde vanskelig for egentlig å sette fingeren på hvorfor.
(fordi de hadde egentlig bare snakket om seg selv).
Og om følelsesladde ord:For det første så viser man at man har "lidenskap" for noe, og følelsesmessig dybde. Dette kan subkomunisere at man ikke lever livet overfladisk, men nyter alle nyanser av det. (er lidenskapelig i senga?)
Man kan også mislike noe. Ved å ha meninger så maler det bildet av deg. Og har du baller til å si hva du elsker og hva du misliker så viser du at du har selvtillit. Spesielt dersom jenta liker noe og du sier at du ikke har noe til overs for det.
Men husk å tone ned negative kommentarer, og egentlig fokusere lite på det. Det holder med å vise lite interesse, eller å si at det er ikke noe for meg. Jeg liker heller "....".
Og det kan lønne seg å drøye å fortelle de mest sære tinga du digger inntil du blir litt bedre kjent med jenta slik at du ikke blir han rare. Når du først har bygget nok tiltrekning så blir det jo bare søtt at man er litt nerdete på enkelte områder.
^o^
