Jeg har kjent en jente i lang tid, men ble veldig først veldig gode venner når hun flyttet 1 år til Mexico. Vi har snakket sammen hver dag ( i 1 år) over meldinger, kanskje 30 meldinger om dagen både frem og tilbake. Jeg har aldri tenkt på henne som noe annet enn en veldig god venninne. Dette skulle vise seg å forandre seg litt nå som hun har kommet tilbake.
Jeg kjenner så å si alt om henne og vi har et veldig godt forhold. Problemet er at nå som jeg møter henne face-2-face etter et langt år, er det flere følelser som kommer samtidig. Vi er veldig mye sammen og det virker som om hun liker og vil være så mye sammen med meg som hun kan. Vi har begge enorm tillit til hverandre osv. Hun gir meg øyekontakt som varer litt mer enn det ville føles normalt, hun godtar fysisk kontakt og vi ler masse sammen. det virker som om hun føler litt det samme som jeg gjør. Hun har veldig mange gutte-venner, men jeg stiller kanskje litt høyere enn de aller aller fleste. Jeg får også komplimenter som at jeg er så snill, søt og hyggelig osv.
Jeg blir først usikker da hun begynner å prate om masse gutter hun har møtt, hun synes er kjekke. Kan dette være for å prøve å gjøre meg litt sjalu eller tror dere jeg er stuck i friend-zone, og at alle de tegnene jeg har sett kanskje er "normale" signaler fra henne? Kanskje jeg også leter etter tegn?
Jeg er redd for å ødelegge et vennskap som er viktig, samtidig har jeg så lyst til å ta det til neste nivå. Hva gjør jeg?
Er ikke lett her i verden
