Innovation - å lære seg å gå igjen!

Started by Innovation, June 02, 2014, 10:58:00 AM

Previous topic - Next topic

Innovation

Det er en underlig følelse som treffer en når man blir singel igjen. En fargeløs cocktail blandet av savn, glede, usikkerhet og pirrende nysgjerrighet
på hva som venter. Det var et forhold fylt med glede og gode opplevelser, men også krangler og tårer. Med tiden ble kampene hardere å ta, og man kryper sammen i fosterstilling i en desto trangere comfortsone. Det er en tradeoff man er villig til å akseptere fordi man smelter sammen om å skape en fremtid. Oss to mot verden.

Men slik gikk det altså ikke. Nå er jeg tilbake der jeg en gang var, men med brukket rygg. Jeg må komme meg opp på hesten igjen og ri ut på nye eventyr.
Men dette blir en hardere kamp enn noen gang før.

Ikke fordi jeg føler et ubehag ved å ta skrittene ut på banen igjen, men fordi jeg ikke lenger har den samme lidenskapen for sjekking som jeg en gang hadde. Det er nødvendigvis heller ikke ønskelig, men fravær av mål og mening er enda verre. 

Da jeg var singel nådde jeg alle mine "mål". Jeg opplevde mer morro enn jeg kunne be om, fulgt opp av et spørsmålstegn om hva som kom etterpå.
Jeg valgte siden å fokusere på kvalitative personlige egenskaper og på andre sider av livet mitt, som karriere og forhold.

Etter to år i forhold nærmer jeg meg 28 år, og står med bind foran øynene ute i ørkenen. Usikker på hvilken retning jeg skal gå, og hvilke muligheter som ligger foran meg.
Jeg er ingen høytidlig sjel, og tar i mot svar og råd med stor glede.

Spørsmålet jeg ønsker å stille er: Har du noen gang mistet drivkraften i deg (i forhold til sjekking) eller din lidenskap og retning i forhold til hva du ønsker fra det motsatte kjønn? Og dersom du fant den igjen, hvordan gjorde du det?



pickupnewb

Hvor lenge varte forholdet?

Er også 27. Sliter mye med motivasjon når det gjelder sjekking. Før jeg var mer motivert og fikk også mer og bedre resultater. Nå er jeg mer utslitt. Skal på tur til Europa med noen kompiser imorgen. Håper å kunne klare å ha nok energi til å kunne holde samtaler med damer der. Eller i det hele tatt ha motivasjon til å gå bort å sjekke. Norske jenter på utesteder er generelt ganske kalde og avvisende.


Love

Godt skrevet, beskriver hvor sliten man kan være etter et brudd. Jeg var mest desillusjonert. Er vel det ennå, men det første som jeg måtte lære meg var å finne glede ved livet (i det store og hele) igjen. Tok en dag av gangen, og det gjør jeg egentlig ennå.
Jeg klarte ikke å se for meg at jeg skulle inn i det samme igjen, og begynte istedet å snakke med helt andre typer mennesker enn før. Og tenker at om jeg kan være hyggelig mot noen så får iallefall den personen en god dag, uten å forvente noe tilbake...
Har fortsatt ikke noen klare mål med det motsatte kjønn, men prøver å være åpen.

QueenB

Jeg vet akkurat hva du føler! Man blir så sliten, og det føles så meningsløst å gå på kaffedate med en eller annen fyr fordi " han virker så hyggelig".

det er lov å ta det helt med ro, og vente med sjekkinga til du har energi til det. Det er ikke så lurt å tvinge seg selv til å møte nye kjekkaser ( det høres bare slitsomt ut, dårlig g når det ikke er så mange av dem).

heldigvis er du jente, og selv om du ikke går aktivt inn for å møte noen, så kan det hende en hottie prøver seg på deg for det ;)
I don't want to talk like you. I don't want to live like you. I'm going to be like me.