Hei og takk for en knall side. Har allerede lest en del innlegg og dannet meg inntrykk av en over gjennomsnittet reflektert og oppegående medlembase. Kommer til å følge med mye her fremover!
Som en liten introduksjon av meg selv kan jeg si at jeg er en 27 år gammel mann som (heldigvis) er blitt hektet på selvutvikling. Bor i nærheten av Stavanger, hvor jeg til høsten skal studere. Har i det siste virkelig tatt tak i problemene mine, uten å nevne spesifikt hvilke,og fikset dem, noe jeg har vokst på som person og er veldig stolt av. Det er imidlertid enda et "problem" som gjenstår å ta tak i og fikse, og dere kan sikkert gjette hvilket siden jeg nå sitter her og skriver.
Jeg har kun vært i noe som kan ligne et forhold en gang, og det med en jente jeg ikke hadde noen følelser for. Vi var aldri offisielt sammen, men holdt på i et års tid. Ellers har det bare vært one night stands.Jeg har ingen jentevenner og har ikke nummeret til en eneste jente på telefonen. Jeg har nå innsett at jeg må ta tak i dette problemet og gjøre noe med det, før det er for sent.
Det er imidlertid en del faktorer jeg føler setter begrensinger for meg og velger å fremlegge dem her i håp om å få kyndig hjelpI forhold til sjekking oppdaget jeg som mange andre først "The Game" og "Mystery method" for omlag 5 år siden. Prøvde å kopiere mye av dette, noe som var så inkongruent og tåpelig at jeg må le når jeg tenker tilbake på det.
I min store desperasjon de påfølgende årene lastet jeg i ned en masse videoer som omhandlet emnet og leste i tillegg en del E-bøker. Forstod svært lite av det som ble forsøkt formidlet og ble i grunn bare mer frustrert og forvirret. Det ironiske er at jeg hadde mine kvelder der jeg var "on fire" og alt stemte. Jeg fikk masse respons fra jenter og fikk til og med jenter med hjem. Det jeg da etterpå valgte å gjøre, var å analysere disse kveldene for å prøve å bryte dem ned til en slags rutine. Så gikk jeg ut de 10 neste helgene og alt endte med katastrofe. Da satt jeg meg også frustrert ned og filosoferte og grublet i timevis over hva jeg trodde jeg gjorde feil. Jeg er nok veldig analytisk av meg, ikke bare i sjekkesammenheng og har en tendens til å overanalysere alt, heldigvis har jeg forbedret meg litt, men dette er kanskje mitt største sticking point. (Jeg brukte 6 timer på et kjøpesenter nylig for å kjøpe en bukse).
Et lite gjennombrudd på "sjekkstudie fronten" skjedde da jeg for et par år siden oppdaget RSD. Da forstod jeg bedre hvordan alt EGENTLIG hang sammen. Uten at det ga meg noe åpenbaring av noe slag, klarte jeg kose meg mer i sosiale sammenhenger og ble litt mindre analytisk. Jeg var imidlertid for utålmodig og begynte å lese mer rutinebasert sjekketeori igjen på jakt etter raske resultater. Dette satte meg bare tilbake igjen .Og jeg ga opp. Bokstavelig talt.
Etter en lengre periode uten i det hele tatt å tenke sjekketeori, kom jeg rent tilfeldig over Godevibber's bok, bet på agnet og spontanbestilte den
Dagen etter jeg hadde lest den, gikk jeg på fest i bare dongeribukse og t-skjorte for å erfare at alle jentene bokstavelig talt hang over meg. Dagen etterpå gikk jeg byen og fikk med meg en jente hjem. Jeg slappet bare av og var meg selv. Trodde jeg. Neida, det funket jo ikke helgen etterpå så jeg måtte ha gjort noe spesielt. Dermed begynte jeg å overanalysere dette også. Etter dette har jeg blitt usikker og resultat-fokusert og hatt dårlige resultater.
Omgangskretsen min består i dag av 3-4 nære venner og 4-5 venner jeg henger med iblant. I tillegg kommer jo bekjente/venners venner som jeg selvfølgelig har det sosialt med i helger og lignende. Det er lite kultur i vennegjengen for å bevisst drive med sjekking og selvutvikling. Har luftet det frempå noen ganger, men fått lunken respons. Noe som forsåvidt er forståelig da mitt inntrykk er at de fleste av mine venner er "fornøyde". De har allerede jenter i livet sitt, ting på stell og er dyktige på flere ting og noen driver idrett på høyere nivå. På den måten får dem dyrket selvtilliten sin og har det bra med seg selv. Vi er ikke mye ute, kanskje 3-4 ganger i måneden. Dette kommer nok først og fremst av over nevnte grunner, samt at logistikken er mot oss. De fleste av oss bor et stykke utenfor sentrum, noe som gjør det hele til et ork. Jeg er selv villig til å ofre dette for å komme meg ut, men blir nedstemt. Da har jeg valget om å dra ut med "mindre kjekke" kompiser ,eller slappe av hjemme med dem jeg liker best å være sammen med, og da blir det ofte sistnevnte.
Jeg lurer nå på hva som er lurt å foreta meg videre. Har vurdert å melde meg på bootcamp da jeg ser behovet for muntlig feedback og muligheten for å lære av noen som er eksperter på området. Jeg må dessverre være ærlig og si at jeg har en mental sperre for å betale masse penger for et sjekkekurs. Selv om jeg egentlig ikke er i tvil om at det er verdt det. Er også livredd for at venner og bekjente hadde gjort narr av meg eller sett annerledes på meg.
Dere som har meldt dere på sjekkurs; informerte dere venner og familie om dette eller gjorde dere det i hemmelighet?
I forhold til det jeg har skrevet om omgangskretsen min og logistikk er jeg også bekymret for å ikke få nok trening i etterkant av kurset.
Er det noen mer jeg kan lese? Andre konkrete tips å komme med?
Dette ble et langt innlegg, men føltes faktisk godt å få skrevet dette. Håper noen tar seg tid til å komme med kommentarer og innspill . På forhånd takk !
