Jeg og en eks slo opp for et par år siden, og har hatt god kontakt frem til jul i fjor. Rett før jul gadd hun på en måte ikke ha kontakt, siden hun fant en annen fyr på tinder. Etter det snakket vi svært lite, kanskje 1-2 ganger i mnd bare for å spørre hvordan ting går.
Nå før sommeren tok hun kontakt igjen, fordi hun og han duden hadde sluttet å date. Hun sa hun savnet meg og sa at hun fortsatt var glad i meg ("jeg har aldri stoppet å like deg") <- sitat
Vi snakket ganske mye og hun nevnte at hun håpet jeg begynte på skole i hennes by, siden hun ønsket å møte meg, og hun sa ja. Jeg spurte da om vi skulle møtes på onsdagen, men hun svarte ikke. Jeg spurte da om det ikke var så interessant likevel, og hun unnskyldte seg med at hun nettopp hadde fått beskjed om at hun ikke kunne pga noe familiegreier
jeg ikke vil nevne her nå.
Etter at skolen startet for meg (jeg flyttet til Oslo, en annen by enn der hun bor) har vi snakket mye, og hun har snakket masse om at hun vil møtes. Hun spurte om vi skulle møtes en søndag, og jeg sa ja. Dagen før vi skulle møtes sa hun at hun begynte å føle seg syk, og jeg spurte da om det ikke ble noe av besøket. Hun sa at det skulle veldig mye til for at hun ikke skulle komme. Søndagen kom, og jeg fikk tidlig en melding om at hun ikke følte seg noe bra, og da ikke kunne komme. Jeg ble ganske så sur og gadd ikke prate mer med henne den dagen.
Hun har også sagt sånn som "jeg tenker masse på da vi var sammen, og det hadde nesten vært gøy å dratt på date igjen bare for å oppleve det igjen". Jeg svarte ikke helt på den setninga, og hun ble litt sur på det. Jeg forklarte at jeg har mistet troen på at det noensinne kommer til å skje, fordi hver gang jeg spør om vi skal møtes, så sier hun alltid nei (har en unnskyldning) eller så blir det avlyst samme dag eller dagen før. Hun sa hun skjønte det.
Jeg tenkte likevel at hun har jo sagt så ofte at hun vil møtes, og jeg spurte da om hun var interessert i sushi denne uka. Hun kom med en unnskyldning (som jeg ikke gidder ramse opp her, hun hadde allerede planer lagt) om at hun ikke kunne finne på noe i helgen.
Etter det har jeg følt at hun har lekt med følelsene mine, at jeg bare er noen hun kan få bekreftelse av frem til hun finner en ny gutt. Jeg har ikke giddet snakke mye med henne etter avslaget jeg fikk. I går skrev hun også at hun kanskje skal til USA i 3 mnd, og jeg har bare sagt ting som "så bra
".
Mitt spørsmål er da: Når hun så ofte sier at hun vil møtes og sånt, hvorfor si nei eller avlyse hver gang jeg spør?
