Det å flytte sammen

[Greeneyed]

Hei! Lenge siden sist jeg har skrevet noe her nå, men titter innom nå og da. Dette spørsmålet er kanskje ikke helt innafor her, er ikke helt i den der "sjekke-fasen". Jeg møtte en fyr for ca to år siden, vi har nå vært sammen i litt over ett år, og flytter sammen neste uke. Vi bodde i samme by da vi ble kjent, men ca like lenge som vi har vært sammen har han bodd i en annen del av landet. Nå går vi altså rett fra avstandsforhold til å bo sammen. Jeg gleder meg selvsagt veldig, tror han og jeg kan bli gamle sammen og alt det der. MEN jeg aner jo at det kan være lurt å ta med seg noen råd inn i et sånn skritt framover (håper hvertfall det er framover:p) i forholdet. Så jeg lurer på hva slags erfaringer dere har med samboerskap? Har dere tips til meg? Er det noe jeg lett kan bli skuffa over? Noe han kan bli skuffa over? "Feller" vi må unngå? Setter pris på alle tips, store eller små

[piken]

Har aldri vært samboer, men et lurt tips jeg kjenner noen som gjorde var å ha 2 uker i starten hvor de sa fra om hver bidige ting som kunne irritere, så fikk de ord a opp i det med en gang.

Ellers er det vel bare å hoppe i det og finne ut av det sammen. Han er din partner in crime nå og er sikkert også veldig gira på å få dette til å funke.

Men små ting som å ikke gå i dasseklær hver søndag og å ikke slutte å barbere leggene (hvis du gjør det) tror jeg er lurt. Viser at man ikke tar den andre for gitt.

[Love]

Tja.
1- Være enige om noen rammer som økonomi og hvem gjør hva. Lurt å slippe å ta disse diskusjonene igjen og igjen....typiske kranglepunkter.

2- Passe å varte hverandre opp litt og ikke glemme å finne på andre ting enn å ligge i sofaen;)

[Kjetil GV]

Fortsett å ha ditt eget liv.

- Heng sammen med andre enn kjæresten av og til
- Plei vennskapet med eksisterende venner
- Behold interesser og hobbier
- Ta helgeturer med venninne/venne gjengen
- Behold attraktivitetsnivået ditt. Hvis du trener, så ikke slutt med det. Hvis det blir mye sofakos med sjokolade fremover, så kanskje begynne å trene. (ref de andre postene m dasseklær og sofaligging)
- Ikke være den som "alltid" er hjemme. Det er digg å komme hjem til tomt hus/leilighet noen ganger.

[Greeneyed]

Takk for gode tips alle!

Joggebukse og hårete legger er skrevet opp som neinei (jeg må nok skjerpe meg litt når det gjelder dasseklær! Blir fort så vi begge hopper rett i joggebukser når vi kommmer hjem), mens jeg skal være ekstra obs på oppvartning Starter med pakkekalender i desember, så satser på at det etablerer noen positive vaner.

Jeg må nok særlig passe meg for den der med å alltid være den som er hjemme. Han er mer sosial enn meg, så ser for meg at jeg kommer til å få behovet for egentid hjemme alene dekket, men at jeg må tenke litt over det for at han også skal få vært noe hjemme alene.

Det med å ha to uker hvor vi forteller hverandre alt som er irriterende høres egentlig ganske lurt ut! Jeg kan ikke komme på så mye fra de gangene jeg har besøkt ham i to-tre uker i strekk, men det er jo annerledes når en bor sammen. Ellers har vi alt snakket om det med å ha orden på økonomi og husarbeid. Tror det er lett å glemme å snakke om sånt, men det er vel faktisk noe av det det lettest kan bli krangler ut av.

Merker det kan bli veldig lett å gå i "kjærestekosfella" også, så fint med påminnelse om det. Har ingen planer om å bli mindre attraktiv, men det er jo sånt som skjer sakte og litt ubevisst. Det har vel allerede blitt litt mye sånt, for oss begge, siden vi ble sammen. Vi har snakket om å leve relativt sunt, ha fiskemiddag iblant, masse grønnsaker og være flinke til å gå turer sammen, i tillegg til hver våre treningsrutiner. Han skal begynne å trene der jeg trener, så kanskje vi kan dra sammen på trening iblant også. Føler vi har tenkt på en del, begge synes nok det er viktig at dette fungerer.

[Potet]

Jeg har ganske nylig fått samboer, og det fungerer i stor grad veldig bra. Kan komme med noen kjappe tips utover det som allerede er nevnt:
- Finn ut hvor dere ligger på intro/ekstrovert-skalaen. Førstnevnte trenger mye mer alenetid og ro for å lade batteriene, mens sist nevnte lader batteriene når de er sosiale eller driver med en aktivitet. De fleste ligger et sted midt imellom, men det er veldig viktig å finne ut dette. Det typiske er at den introverte vil ha litt ro, mens den ekstroverte føler seg avvist pga manglende oppmerksomhet fra partner. Uansett er det nok viktig at dere trekker dere litt unna hverandre til tider, hvis ikke vil nok særlig gutten føle seg litt kvalt.
- FInn kjærlighetsspråkene til hverandre. Man kan føle seg tatt for gitt dersom man ikke føler at den andre viser deg kjærlighet. Fra den andre personen perspektiv kan det derimot hende at han/hun på sin måte har prøvd å vise mye kjærlighet. De ulike kjærlighetspråkene er gaver (overraskelser), ord (typisk "jeg elsker deg), fysisk berøring, tjenester (husarbeid) og kvalitetstid (setter av tid til den andre, avlyser egne planer for å være med den andre).
- Finn ut hvor rotete dere er, og hvor stort behov dere har for å være ryddige. Det er visstnok på dette området det skjærer seg oftest for samboere. Er dere veldig forskjellige vil det ofte bli konflikter. I så fall må man møtes på midten, eller avtale hvordan man skal løse det som kommer til å bli et problem. Gode rutiner for rydding er uansett nyttig å ha. Den som må ha det helt ryddig må også lære seg å leve med litt rot, eventuelt lære seg å shine det lille ekstra uten å klage eller forvetne hjelp utover det den mer rotete synes er akseptabelt nivå.
- Begge kommer til å finne uvaner som de irriterer seg litt over ved den andre. Påpek at at du tror du frykter det kan bli et problem. Da blir den andre klar over det, og vil i større grad aktivt prøve å hindre det. Det er VELDIG viktig at du takker/viser takknemlighet/belønner den andre når du ser at personen prøve å gjøre noe med uvanen eller tar seg selv i det. Hvis den andre tar deg i gjøre den uvanen du ikke skal gjøre, så er det viktig at du beklager og annerkjenner at du vet hvor irriterende det er for personen.
- Ta opp problemer tidlig! Sier du det på en litt mindre alvorlig måte, eller disser den andre på en humoristisk måte, går som regel den ikke inn i forsvarsposisjon like lett. Eks: Jeg finner masse hår i vasken. Da spør jeg samboo spøkefullt om hun samler opp til en parykk. Hvis du ikke tar opp problemer tidlig, kan man plutselig få et raserianfall som egentlig kunne vært unngått.
- Unngå beskyldninger som "alltid" og "aldri". Snakk mer i vi-termer (nå må vi rydde. nå vi slutte å være så late). Hvis du ikke liker noe av det samboeren gjør, så si heller hvordan det får deg til å føle istedenfor å klage på uvanen.
- Bli enige om hvordan dere skal organisere husarbeid!!!! Vi har en løsning hvor den som ikke lager mat må rydde opp. Vi bytter på hver uke hvem som tar den ukentlige husrengjøringen.
- Godta at dere gjør husarbeid og matlaging på forskjellige måter. Ikke døm den andre for måten de gjør det på, da skremmer du den andre bort fra å gjøre aktiviteten i framtiden. Dere kan diksutere hva som er den beste metoden, men noen ganger må man finne seg i at dere gjør det på forskjellige måter.
- Finner dere problemer, så finn løsninger. Ikke heng dere opp i problemet. Tenk optimistisk.
- Sett av tid til hverandre. Vi masserer hverandre mye når vi ser på TV. Ikke ta hverandre for gitt. Kom med gaver. Overrask med middag. Gjengjeld tjenester, og det gjerne uoppfordret. Og gjør tjenester uten at du forventer noe tilbake.
- Revurder hvordan løsningene fungerer! TIdlig i samboerskapet finner man fort løsnigner der og da som i utgangpunktet bare er midlertidig eller det første man kom på. Spør samboeren om det er noen løsninger du synes ikke fungerer, og også hva som fungerer bra. Sistnevnte kan gi dere inspirasjon til å finne andre gode løsinger. Gi skryt til den andre hvis han/hun kom på en løsning som har vist seg å funke bra.
- Lag en samboerkontrakt hvis dere kjøper sammen.

[Greeneyed]

Wow, tusen takk for masse gode tips, Potet! Skal ta det med meg videre. Hittil har det vært som en drøm å bo sammen, selv om vi merker at vi har våre forskjeller. Jeg tror det at vi fra før var vant til avstandsforhold og dermed også relativt lange perioder på besøk hos hverandre gjør at vi ikke er helt uvant med å "bo sammen". Samboerskapet har likevel ikke vart like lenge som de fleste av besøkene enda, så de største forskjellene i hvor utadvendte vi er, hvor ryddig vi har behov for å ha det etc. vil nok vise seg enda mer etter hvert. Da er det godt å vite om disse rådene! Bedre å forebygge problemer enn å la bagateller vokse seg store.

[Cobra196]

Jeg har aldri hatt samboer, men fått anbefaling om at begge partnere må ha hver sine aktiviteter og venner. Er man sammen hele tiden, så blir man lei av hverandre. Hvis jeg får samboer, vil jeg ha noen aktiviteter alene og noen aktiviteter til felles. For eksempel prøvd å fått hun med meg på gruppemøtene til amatørradiogruppa ukentlig, men de digitale prosjektene mine ville jeg mer eller mindre hatt for meg selv. Kanskje samarbeidet litt med partneren om prosjektene.

Jeg vil foretrekke at kjæresten ikke jobber på samme plassen som meg. Er singel nå, men vil ikke være med en kjæreste fra jeg står opp til jeg legger meg. Har vært sammen med en del jenter før når jeg gikk på skole, men det ble mer eller mindre kortvarige eller midlertidige forhold. Kanskje ikke så uvanlig når man er under 18 år. Jeg er 21 år nå.