Jeg og dama har vært sammen i snart 1,5 år, og vi flyttet sammen i sommer i fjor. Forrige helg spurte hun meg om det var noe galt, ettersom hun følte jeg ikke hadde hatt det noe særlig bra den siste tiden. Jeg fortalte henne at jeg kanskje var usikker på forholdet, om jeg hadde de rette følelsene. Det som gjør ting litt mer forvirrende for meg er at jeg ikke skjønner om jeg bare kjeder meg i forholdet fordi jeg er stressa og frustrert fordi jeg ikke har fått meg skikkelig jobb (er nyutdannet, har kun en deltidsjobb på si).
Jeg er jo veldig glad i henne, og setter pris på alt hun har gjort for meg. Vi kommer godt overens, men jeg har følt jeg har vært en del irritert og småsur på henne, av egentlig ingen grunn. Da hun var borte noen dager i jula var jeg alene, og jeg syntes det var veldig deilig å kunne være for meg selv igjen. Jeg slapp å ta hensyn til andre enn meg selv, og det fant jeg veldig deilig.
Så etter den praten vi hadde forrige helg, dro jeg hjem til familien for å få litt avstand. Det siste hun spurte om var om dette virkelig skjedde (at vi gikk fra hverandre), og jeg svarte at jeg trodde det. Etter en prat med venner og familie har jeg derimot fått nye tanker som jeg er enig i, blant annet at jeg må gi og ta og bidra litt mer til at vi ikke skal kjede oss. Og det er jeg helt enig i, jeg har bidratt ganske lite der. Grunnen til at jeg har bidratt lite er derimot at jeg klarer ikke more meg noe særlig, det er lite glede i dette forholdet fra min side. Det er lenge siden jeg har hatt det skikkelig bra, at jeg har storkost meg og smilt mye.
Jeg har sagt til henne på sms at vi kanskje kan prøve litt til, at jeg har fått noen nye tanker fra venner og bekjente. Det er derimot et lite stikk i meg som sier at jeg nå har sjansen til å "komme meg vekk" fra forholdet, ettersom jeg har tenkt på det lenge. Jeg vet jeg kommer til å savne henne masse, alt vi har gjort sammen og alle hennes venner og familie. Det som holder meg igjen, det som gjør at jeg vil fortsette, er at hun er ei utrolig bra jente som egentlig er den perfekte kjæresten. Men jeg er mye frem og tilbake, for jeg føler meg ikke forelsket i henne og ganske sjeldent seksuelt tiltrukket.
Har dere noen synspunkter som gjør valget enklere for meg?
