Alene på byen: suksess eller fiasko?

[QueenB]

Jeg er veldig glad i venninnene mine, de er kulere enn de fleste andre jenter. De er morsomme, smarte, og ikke rosabloggere i det hele tatt. Men desverre, er nesten alle i parforhold, og er mer interessert i bleiskift enn festing. De som ikke har barn, foretrekker å tilbringe kvalitetstid med kjæresten, selv om de bor sammen og ser hverandre hver eneste dag. De må bare se hverandre ekstra mye i helgene. Når jeg får meg en kjæreste som ligner på Johnny Depp, så skal jeg fortsatt ha tid til å henge med venninnene mine. Lover.  

Anyways, jeg var på kino igår, mens jeg ventet på sms fra et par andre venninner som kanskje kunne treffes etterpå. Da filmen var ferdig, hadde jeg fortsatt ikke hørt fra dem, og hadde to valg: ta 21-toget hjem, eller driste meg til å ta en drink helt alene og ta et senere tog. Jeg bestemte meg for det siste. Så jeg dro til mitt favorittsted i hele Oslo, nemlig Aku Aku, hvor de har digge drinker, fett interiør, spiller bra musikk (=ikke techno), og hvor det alltid er lett å bli kjent med folk, ettersom det er trangt og man kan faktisk høre hva andre sier. Win. Men barkøen var desverre så lang at jeg ikke gadd å vente lenger, så jeg gikk ned til Rye's istedet, mens jeg hele tiden tenkte "skal jeg gjøre dette her?". Tok en runde gjennom lokalet, så satt jeg meg ved baren og bestilte en Captain Jack Sparrow. Ante ikke hva det var i den, men den hadde så tøft navn, og siden jeg hadde min modigste kveld på lenge så tenkte jeg hvorfor ikke! Jeg merket dessuten at det ikke var skummelt i det hele tatt å være alene på et utested, og jeg kom fort i kontakt med folk.

Med folk mener jeg gutter. Første jeg la merke til, var selvsagt bartenderen. Hvorfor er bartendere alltid så mye kjekkere enn alle andre gutter på utestedet? Så kom det en kjekkas som skulle ha en øl. Han så på meg, smilte bredt til meg, betalte og gikk igjen. Hm. Like etterpå, kom det to gutter bort til meg som senere viste seg å være brødre. Storebror satt seg ved siden av meg, unnskyldte seg flere ganger og gliste non-stop. Han sa ikke så mye fornuftig, repertoaret bestod av: du er så søt, glis, du har langt og fint hår, glis, stirre på grensen til creepy, glis. Jeg kikket bort, og lekte med sugerøret mitt. Plutselig bytter brødrene plass. WoOt? Nå er det lillebror sin tur til å prøve seg, tydeligvis. Han er i det minste høflig nok til å hilse, selv om han senere ikke husker navnet mitt.

Lillebror er 34 år, farmasøyt, egentlig ganske hyggelig og søt. Men sliter med å finne ting å prate om, så jeg bestemmer meg for å hjelpe han litt- hva ellers skal jeg gjøre, lissom. Etterhvert spør han: "hvor kommer du opprinnelig fra?". "Gjett!", sier jeg. Det tar han 10 sek før han svarer helt korrekt! Jeg blir sjokkert, og uendelig imponert over hans kunnskap om ulike raser og etnisiteter . Med ett merker jeg hvor pen han egentlig er: mørkt hår (med litt for mye gele i), isblå øyne, veldig symmetriske, maskuline trekk, og et colgate-smil. Synd at han har for mye gele i håret, og en hettegenser fra moods of norway på seg. Hvorfor syntes jeg plutselig at han ble penere? Hm. I mellomtiden, går storebror frem og tilbake i lokalet flere ganger, og en gang gliser han til meg og blunker tre ganger på rad. Riiiight. En annen gang prøver han å kile meg. Så sier han: "WHERE ARE YOU FROM?", jeg svarer "Iran. Men vi snakket norsk sammen istad..." Så fortsetter han å glise og blunke.

Mens alt dette pågår, sitter det en annen fyr i baren med kule tattiser som smiler til meg. En annen går forbi, vi får øyekontakt og han smiler også. Veldig søt, men ser ung ut. Etterhvert begynner jeg å kle på meg, og sier til Lillebror at jeg må rekke 23-toget hjem. Sier at det var hyggelig å prate med han. Vi sier hadet, jeg går. Men han spør ikke om nr mitt. Hvorfor ikke? På vei til trikken, sier en blond, søt fyr heeeeii på en flørtete måte. Jeg sier hei tilbake. Så tar jeg toget hjem.

Poenget med dette ultra-lange innlegget, er at det er jo så mange søte, kjekke gutter der ute som vil ha kontakt! Jeg har jo til en viss grad merket det før også, men da har jeg alltid vært opptatt med å snakke med venninne mine, danse, unngå blikkontakt med alle gutter etc. Nå som jeg var alene, kom de putselig fra alle kanter. Så det å gå ut alene som jente, var helt ok! Møtte verken McDreamy eller McSteamy, men det var en morsom opplevelse. Og jeg prøvde en ny drink. Den er lagd av Cap. Morgan, whiskey og cola

Gå ut alene som jente: terningkast 4.

Har du noen gang gått ut alene??

Og hvis du ikke gadd å lese hele innlegget, så kan denne super-cheesy sangen beskrive hva jeg føler om dagen:

http://www.youtube.com/watch?v=uCOPuGBg_W0

[Torstein]

Kult gjort 

Etterhvert begynner jeg å kle på meg, og sier til Lillebror at jeg må rekke 23-toget hjem. Sier at det var hyggelig å prate med han. Vi sier hadet, jeg går. Men han spør ikke om nr mitt. Hvorfor ikke?

Noen mulige grunner:
- Han tørr ikke fordi han er redd for å bli avvist og ødelegge alt som har gått bra
- Han tenker ikke på at han burde tatt nummer før etterpå når det er for seint
- Han vet ikke hvordan man skal gå frem for å ta nummeret og hva han skal gjøre med nummeret etter han fått det

Gutter har ikke noen innebygd ta-telefonnummer-automatisk-mekanisme hvis man treffer en jente man liker. Håper bare ting skal skje av seg selv

Har du noen gang gått ut alene??

Ja, det krever litt mer å få kontakt med folk som gutt alene ute enn jente, ihvertfall hvis har litt sperrer for å ta kontakt med ukjente mennesker, men på en annen side er det lettere for gutter å bestemme hvem de vil prate med, mens jenter blir oftere blir oppsøkt av all slags folk..

[Kadlige]

Feltrapport fra jente, så jævlig fett. Og du går ut går ut alene, 100 plusspoeng 

[VB]

Hvorfor er bartendere alltid så mye kjekkere enn alle andre gutter på utestedet?

Sosial verdi.

Har du noen gang gått ut alene??

Gjør det rimelig ofte siden jeg ikke har så mange venner som er single og som vil dra ut. Som gutt er det ekstremt skummelt i starten før du blir komfortabel med det. Du ender fort opp med å sitte alene hvis du ikke har mot nok til å gå å prate med folk, skjedde med meg de første gangene jeg var ute alene. Men når du blir bedre på det så er det ikke så ille lenger, det gir deg en del frihet som man ikke har når man går ut sammen med venner.

Møter av og til andre gutter som er ute alene, men møter veldig sjeldent jenter som er alene ute på byen. Virker som jenter flest ikke drar ut alene, har en venninne som gjorde det en gang (dagen jeg møtte henne) men hun sa at hun ikke likte det så veldig godt og hun har ikke gjort det igjen.

[Toshi]

Svarer jeg også, selv om du posta denne i jenteforumet. Hvorfor ikke under Erfaringer?

Jeg liker meg også aleine på byen, alltid kult å møte nye folk!

Vi sier hadet, jeg går. Men han spør ikke om nr mitt. Hvorfor ikke?

Vi gutta blir lært opp til å ikke være for pågående. Er du den som går, så kan det virke som at du ikke er så interessert. Noe du kan gjøre er bare å gi han telefon din, vente til han skriver inn nr. sitt og så ringe nr'et når du får den tilbake. Så kan du si noe som at det hadde vært hyggelig å høre fra han igjen, sånn at du legger ballen hos han(noe du sikkert har lyst til ).

[QueenB]

Har jeg skrevet en feltrapport? OMG!
Jeg postet her fordi jeg tenkte kanskje det er andre jenter her som har vært alene på byen, slik at vi kunne dele erfaringer. Men hyggelig at gutter kommenterer 

jeg har reist mye alene, og går på kino alene, og venninnene mine synes jeg er gal som tør å gjøre det! Og nå hadde jeg en time å slå ihjel, så jeg ville prøve noe nytt. Men aller helst vil jeg selvfølgelig gå ut med venner.

Og ja, jeg kan tenke meg at det er mer nervepirrende som gutt å gå ut, ettersom det er deres "jobb" å ta kontakt. Det er derfor dere har baller og ikke vi . Tøft gjort av dere som prøver. Det som slo meg igår, var at selv om gutter oppfører seg teite, så bør man i det minste gi dem en sjanse til å prate litt, uten å avvise dem. Jeg tør ikke å tenke på hva slags replikker jeg hadde kommet med hvis det var min jobb å sjekke opp en fyr!!! haha 

jeg var egentlig ikke så interessert i den fyren, men det var helt åpenbart en sjekkesituasjon, men han spurte ikke om nr mitt. rart. i mitt hode var det pga 1. han feiget ut, eller 2. skjønte at det ikke ble noe på han der og da, så da ga han faen.

[Femininist]

Har aldri vært på byen alene. Unntatt cafe da, og alltid med minst 1 bok

Dritkult at du torde og det ble vellykket!

[vinnersmilet]

Jeg har vært alene på byen sikkert 30 ganger de siste 1-2 årene.

Fks jobbet jeg i Egersund en sommer med å ta vare på psykisk utviklingshemmede mens jeg bodde hos tanten min.

Da kjente jeg ingen i Egersund og var nødt til å ta grep for å ha det gøy i helgene der. Det var litt vanskelig å dukke opp i baren alene men etter å ha kommet i prat med folk (egersund var en liten by) fikk jeg noen "midlertidige" venner. Jeg var nøye på å hilse på all betjeningen og fortelle dem hvem jeg var og hva jeg drev med slik at jeg fikk en liten hils når jeg kom en annen dag.

Det kom ihvertfall to helt vanvittig morsomme historier ut av det, en relatert til en forelsket gravid "svært kort person" (dverg) og en annen med en Cougar-mom som gjorde at jeg farget håret og syklet til jobben med hettegenser og solbriller de resterende dagene av oppholdet.

I går satt jeg på Kaffefuglen (cocktailbaren?) nær st.olavs og kom i prat med en jente Å og en gutt M som tok kontakt med meg. Jeg hadde med horribel mangel på dømmekraft bestilt en martini med en chili oppi og lå halvsovende, tilbakelent i en stol. Noe av det jeg diskuterte med dem var utelivet i norget og den norske kulturen.

Etter M's mening (som var tv-journalist) så var den norske kulturen veldig spesiell, blandt annet mente han at det var en nesten usynlig regel blandt nordmenn om at hvis man var ute med "sin gjeng" så var man ute med dem, holdt seg til dem i første rekke. Jeg vet ikke helt om dette stemmer, men en observasjon jeg svarte han med var hvordan mennesker i norge "fyller en buss"! Alle setter seg på en ledig toraders og gud hjelpe han eller hun som må velge den første toraderen ved siden av noen.

Eller hvordan vi sitter i telefonen rett ovenfor andre, hvordan vi sitter å hører på musikk i stille sittegrupper. En gang så jeg fire plasser med folk vendt mot hverandre som alle satt med headsett. Tror ikke det var unikt, jeg har bare ikke aktivt observert det tidligere. Ta Spania fks der sitter alle og snakker sammen på bussen, rene kaklinga!

Sosialgruppeteori osv kan sikkert være nyttig også her i Norge, men jeg tror at vårt litt kalde sosiale klima ikke er så enkelt å slå seg frem i som mange av Bevegelsens teorimateriale har meninger om. Det er noen sære lokale forskjeller som forvanskeliggjør norske forhold. Men det er ikke et hinder bare bittelitt rarere

Så svaret må bli: det er ikke så lett å dra ut alene!

[dropsboks]

Så tøft gjort av deg!

Jeg har veldig lyst til å prøve å gå ut alene en gang, hvertfall etter å ha lest dette. Det er kanskje ikke så skummelt som man tror...

[Stemning]

Vi sier hadet, jeg går. Men han spør ikke om nr mitt. Hvorfor ikke?

Ingen som har vært inne på at han kanskje ikke ville ha nummeret :/ Det skjer jo det også.

[Gatsby]

jeg var egentlig ikke så interessert i den fyren, men det var helt åpenbart en sjekkesituasjon, men han spurte ikke om nr mitt. rart. i mitt hode var det pga 1. han feiget ut, eller 2. skjønte at det ikke ble noe på han der og da, så da ga han faen.

Her kommer nr. 3:
Hvis gutten ikke er rutinert, har gjort det før og har det hardwired, kan det hende at muligheten bare suste forbi før han rakk og tenke seg om. Kanskje han var f.eks så satt ut over hvor pen du var, at han ikke hadde den logiske hjernehalvdelen med på laget. Mulighetenes vindu lukket seg. Toget gikk, og gikk sikkert å angra hele veien hjem. Sånne gutter trenger litt små hint og hjelp. Her gjelder det å ikke bli for kostbar jenter!

[Koraboros]

Jeg har vært alene på byen noen ganger, og kommer til å fortsette med det. Føler at det kan være lettere å komme i kontakt med folk og at man får litt bonuspoeng av det.

Jeg tenker som så at når jeg er ute med venner har jeg det moro, lærer mer om byen og utelivet og treffer gjerne venner av venner. Når jeg er ute alene er jeg enten superviggo eller så går jeg aktivt inn for å sjekke. Jeg tror det lønner seg å være litt bevisst på hva man vil og hvordan man vil oppnå det..

Nybegynner som jeg er, er jeg ikke rutinert nok til å be om nummer selv når ting går bra. En av mange ting jeg må øve meg på :)

[J.A.S]

Har jeg skrevet en feltrapport? OMG!

Du besteg ikke Everst uten oksygenbeholder så slapp av.

jeg var egentlig ikke så interessert i den fyren, men det var helt åpenbart en sjekkesituasjon, men han spurte ikke om nr mitt. rart

Rart...Du var egentlig ikke interessert? Tror du besvarte spørsmålet ditt helt selv...

[pigglet]

Når jeg bode sentralt så kunne det henne jeg pynta meg og tusla ut på byen mye fordi jeg kjeda meg og fordi jeg var nysgjerrig på om det var noen kjentfolk ute. Men det var litt ekkelt de første gangene. Men merka fort hvor mange flere blikk man fikk når man var alene. Da var det greit for kunne bare gå hjem vis jeg var lei. Prøver nok nå også men liker å ha et kjent fjes ute som en trygghet . 

[QueenB]

Du besteg ikke Everst uten oksygenbeholder så slapp av.

slapp av sjæl, kompis 

jeg var egentlig ikke så interessert i den fyren, men det var helt åpenbart en sjekkesituasjon, men han spurte ikke om nr mitt. rart

Rart...Du var egentlig ikke interessert? Tror du besvarte spørsmålet ditt helt selv...
[/quote]

jooooaaaa, men HAN virket jo interessert, og jeg var veldig hyggelig mot ham. Det er ikke akkurat uvanlig at menn oppfatter "hyggelig" som "keen", men men. Lenge siden, nå.

Har ikke vært på byen alene siden da. Litt kleint egentlig. Ja, det er lett å komme i kontak med folk (les: gutter), men ikke nødvendigvis de du har lyst å komme i kontakt med. Bare de som tar kontakt, som du er stuck med resten av kvelden....

Morsomt at så mange har svart på tråden min, selv om jeg har vært borte! dere som har lyst å prøve, må bare prøve! ikke så ille eeeegentlig. Bare litt