Jeg lurer veldig på om noen har tips og triks til hvordan man kan bli mer åpen og mindre perfeksjonistisk.
Jeg har mange gode egenskaper som gjør at jeg ikke egentlig har så store problemer med å finne gutter jeg liker. Jeg har derimot minimal erfaring med å være noens kjæreste og å være komfortabel med det - selv om jeg ser på leg selv som en kjæreste-person. Det blir altså ofte til at jeg "holder på" med en person i noen måneder før det dør bort i ingenting.
Det er sikkert mange ulike grunner til det, men den som kanskje irriterer meg mest, og som jeg synes det er vanskeligst å gjøre noe med, er den perfeksjonistiske siden ved meg, som jeg har selv om jeg er langt fra perfekt. Det medfører at jeg ikke liker at gutten kommer uanmeldt, og om han "melder sin ankomst", må jeg rydde først. Altså, det er greit. Men må jeg rydde, så må jeg støvsuge, og må jeg støvsuge, så må jeg vaske badet, og da må jeg pusse speilene, og vaske vinduene og ... (ender som regel opp med å ikke gå så langt, men ting blir pinlig utilfeldig reint). Jeg har ingen problemer med andres uvaner eller rot, og vil helst komme uanmeldt til vennene mine. Så jeg vet ikke helt hvor denne panikken kommer fra.
Noen som har tips til hvordan jeg kan bli litt roligere?
