Jeg pynter meg først og fremst for nære fremmede, alle de i nettverket jeg ikke kjenner så godt, men som av ulike grunner vet av meg, professorer, studenter, fremtidige arbeidsgivere, kollegaer og alle de der.
Dernest er det meg selv, hva er det jeg liker, hvordan liker jeg å se ut etc. Deretter kommer det i betraktning hvor likt/forskjellig det er fra andre jenter og hva andre jenter/venninner synes om antrekket.
Etter jentene/venninnene kommer kjæresten. Er dette ting han synes er fint? Og er det anstendig nok? Til slutt kommer resten av gutta inn i bildet. Vil jeg bli sett på som attraktiv av menn generelt.
Eneste forskjellen på meg nå og da jeg var singel er at jeg nå tar hensyn til en mann før alle andre menn. Menn kommer sist i rekka, helt klart! Kanskje jeg velger et plagg fordi jeg tror kjæresten/menn vil like det, men da har det først blitt "godkjent" og evaluert igjennom de andre leddene. Det samme om klær jeg velger å ikke gå i.
Det kan selvfølgelig være at jeg er unik, men jeg tviler sterkt på at jeg skiller meg mye ut.
-----
Er forøvrig her for de sosiale aspektene ved sjekking, siden det kom opp. Min verden svever ikke rundt menn, de er en viktig del av livet, selvfølgelig, men det finnes mye som er viktigere og som tas i betraktining lenge før tanken "vil han like denne kjolen".