Jeg bor i Oslo, hun i Bergen

Started by Esteban, January 06, 2012, 01:49:10 AM

Previous topic - Next topic

Esteban

Hei! I mitt første av forhåpentligvis flere innlegg her på forumet, tar jeg opp noe jeg, og helt sikkert noen andre også, lurer litt på.

Har verken deltatt på bootcamp eller fått skreddersydd profil av folka i GV, men har fått en del aha-opplevelser av å lese bloggen og lytte til podcasten, særlig når det gjelder nettdating. Jeg har nå en ganske ok profil som jeg får endel positiv respons på fra jenter. For noen dager siden fikk jeg svar fra en søt jente fra Bergen (jeg bor i Oslo), og jeg vil si at vi har hatt bedre kjemi over meldinger enn noen annen jeg har vært borti så langt. Etter 5 forholdsvis lange meldingsvekslinger hvor jeg følte at hun likte meg, hva jeg skrev etc, følte jeg for å eskalere for å bekrefte at det virkelig var interesse. Ettersom det ville være overivrig og creepy å foreslå en kaffe med 49 mils avstand mellom oss, så skrev jeg dette på slutten av den siste meldingen jeg sendte henne:

"Men du, er du på facebook? Kunne vært kult å bli litt bedre kjent til tross for ca 49 mils avstand :)"

Hun svarte (som avslutning på en noe lengre melding): Jepp, jeg heter Derpina Derpesen der :-) heheh!

Så tok jeg altså og addet "Derpina" nå nettopp.

Det jeg lurer på for å komme til poenget: Hvordan i all verden få til en date under disse forutsetningene? Hun virker dritkul, oppriktig interessert i meg og meldingene, og en jeg virkelig kunne være keen på å bli kjent med.

Jeg ønsker å komme i en slik stilling at det føles naturlig for begge at vi på en eller annen måte møtes. Men jeg vil nødig virke som en fyr som gladelig tar fiaten 7 timer over fjellet, tar inn på hotell etc, bare for en kaffe (selv om jeg gladelig kunne gjort dette for en date, uten å si det for høyt). Det er ikke akkurat en atferd som indikerer overflod av jenter.

Så, to the bottom line, kan jeg få noen tips om hvordan jeg på en smooth måte kan kommunisere at jeg kunne vært keen på å møte henne face to face?

Takk på forhånd!
I brings the ruckus to the ladies. Black man doing his thing, baby!

Carebear

Basicly de eneste gangen jeg har hørt om historier som dette som ender bra er når en av partene blir så nysgjerrig på den andre at en helgetur til den andre er noe personen har veldig lyst til. Bruker man linja til kastanje blir man ofte liggende på latsida helt til vedkommende tilfeldigvis skal til den andre byen, men da er det allerede for sent og man er ikke like nysgjerrig på hverandre lengre. Jeg stemmer for at du fortsetter å bygge spenning mellom dere en stund til for så å evt foreslå at hun kommer over en helg.
- Funshine Bear loves to play and tell jokes all the time, but sometimes forgets that there are times in life you must be serious.

[url="http://lolpics.se/pics/12317"]http://lolpics.se/pics/12317[/url].

Femininist

Synes forslagene du har fått er gode. Et alternativ er å finne planer i bergen, for å slik kunne få tatt en kaffe med henne. Er ikke så kjent med bergen, men det er sikkert noen konserter, kurs, tearer der, eller venner som kan besøkes eller noe som må gjøres der. I verste fall et falskt jobbintervju fordi du er villig til å dra så langt bare for å møte henne, uten at hun trenger å vite det.
Skrap litt på en feminist, og du vil finne en kvinne som lengter etter å være et seksualobjekt. Forskjellen er bare at det ikke er det eneste hun lengter etter.

Tingles

Du har alltids en liten gjeng i bergen som alltid er keen på å møte likesinnede for ett glass øl og øke sosiale nettverk ;) vi pleier ikke være vanskelig å be :)
I have not failed. I've found 10,000 ways that won't work.

Esteban

#4
Takk for råd,folks!

Må innrømme at jeg fortsatt er usikker. Jeg syns det er vanskelig å skulle få kommunikasjonen over facebook opp til et slikt nivå at jeg/hun føler at "vi bare må møtes". Og det andre jeg lurer på i den sammenhengen er hvordan man håndterer situasjonen gitt at hun faktisk er keen på å besøke meg i Oslo. Jeg syns jo på mange måter at et slikt møte impliserer en masse obstacles, for å si det sånn. Dama er 19 år, har tvilsomt et særlig nettverk i Oslo. Det gjør jo at hun må bo hos meg en eller flere dager, og det uten at vi engang kjenner hverandre. Det kan jo bli litt kleint, for å si det sånn. Jeg bor i sentrum på 21 kvm med hems, så betyr det at man liksom skal ligge i samme seng? Alt annet gitt situasjonen ville jo være unaturlig, eller??

Er det noen her som mener at det er mulig å få kommunikasjonen vår opp på et så høyt nivå at en slik situasjon kjennes naturlig?

Så akkurat nå heller jeg mest mot å besøke et par kompiser i Bergen, og ta en kaffedate derfra. Da er terskelen i hvert fall litt lavere for en date/flere dater. Og hvis disse er vellykkede, så inviterer jeg henne bare til Oslo.

Jeg setter altså veldig stor pris på flere synspunkter, for jeg tror jeg skal prate med henne på facebook i kveld  :)
I brings the ruckus to the ladies. Black man doing his thing, baby!

Jeagle

du får si hva du bestemmer deg for. er altid noe som skjer i bergen. du har standup og konserter. du kan jo besøke vennene dine og si at du er der for at de har bed deg med på noe .
jeg håper du gir oss raport.
lykke til
å være eller ikke være

Esteban

En liten update:

Pratet med Bergens-dama på facebook i formiddag, og jeg syntes at hun var litt mer passiv enn hva jeg følte at hun var på møteplassen.no. Likevel svarte hun meg veldig kjapt hver gang jeg postet. Hun var veldig på og hyggelig etter hvert som samtalen ble mer naturlig for begge, og vi fant greie ting å prate om. Litt på grunn av utålmodighet og at jeg følte at det var mulig å "close", så skrev jeg:

"men hey - jeg skal på besøk til noen kompiser som studerer i Bergen rundt 15 februar, hva med å møtes over en kaffe mens jeg er der? :)"

Hun svarte:

"Så kos! Er med på den :)"

Deretter fulgte litt chitchat om at jeg aldri har vært i Bergen, og hun sa at hun måtte vise meg rundt i byen. Alt i alt følte jeg at stemningen var veldig god. Før jeg logget av sørget jeg for at vi utvekslet nummere. Hennes noe tilbakeholdne holdning i starten tolker jeg nå i ettertid som beskjedenhet/blyghet, samtidig som jeg fikk veldig følelsen av at hun forventet at jeg skulle føre samtalen, til tross på at hun var veldig "on" når det kom til å svare meg.

Så nå jeg skal altså til Bergen den 15 februar. Det er over en måned til, og jeg føler veldig for å bygge/holde på spenningen mellom oss på face, mobiltelefon før vi skal møtes. Det anser jeg som essensielt. Er det noen som har noen tips til hvordan man kan sørge spenningen vedvarer frem til vi møtes? Er det en god ide å prates på telefon f.eks?

I brings the ruckus to the ladies. Black man doing his thing, baby!

TT82

Ingen vits å sikte mot nærmeste lyktestolpe, en stjerneklar aften.