Quote from: Sola on January 30, 2012, 14:05:18 PM
ukens oppgave har så langt åpnet øynene mine for at jeg ikke er like utadvendt positiv som jeg trodde. Etter endt arbeidsdag har jeg ikke gitt noen en kompliment, ikke fordi jeg har glemt det, men fordi jeg ikke har tenkt noen. Nå har jo bare en halv dag gått, men allikevel, jeg hadde faktisk høyere tanker enn som så om meg selv.
Så bra. At du ble klar over det. Men en ting som er vanskelig er å være genuint optatt av andre,når man ikke prioriterer seg selv en gang. Et godt eksempel for meg er Michael Jackson. Verdens snilleste,ydmyke,lidenskapelige person. Gjorde alt for alle. Men gjorde det for å på en måte kompansere for sine emosjonelle "hull". Man kan skape en illusjon i hodet og holde fortiden i øyeblikket,dra det med seg overalt. Men ingen drar nytte av tidligere negativitet. Så tror han var god mot andre for sin egen del mye. Men sikkert også bare for å gi kjærlighet.
Det som er greia er at hvis man ikke har det bra med seg selv, så klarer man ikke fullhendt gi av seg selv til andre. Det blir veldig kunstig og stivt. Personlig har jeg lagt merke til at det kommer naturlig av seg selv av at jeg har blitt mer fysisk frisk.
Quote from: deepArne on January 30, 2012, 15:22:29 PM
Quote from: Casual on January 14, 2012, 20:08:10 PM
Når man feks spør noen "går det bra?" Så synes ikke jeg det er genuin empati..... Det er ofte noe man gjør for å få seg selv til å føle seg bra....da har man liksom brydd seg og kan få god samvittighet fordi man spurte...Men mange gjør det ubevisst for å gjøre seg selv tilfreds. Det kan merkes hvis de svarer "nei" og du vet ikke helt hvor du skal ta det videre å følge det opp...for så langt hadde du ikke tenkt. Du er vandt til og få et "ja"....det er jo også et ledende spørsmål som man ikke "klarer" å svare nei på. Men "går det bra" har blitt en annen måte å si hei på....fordi det betyr ofte ikke så mye... Det leder ofte opp til noe mer engasjerende så det har blitt introduksjonen til noe mer. Men legg merke til når folk spør deg og ikke klarer å "følge" opp hvis du svarer "nei".
Ei god venninne av meg ringte meg i dag tidleg. Ho var ganske langt nede fordi "typen" hadde vore utro, lygd om det og dumpa ho. Eg sa at ho kunne kome innom for å syte, klage og bitche om at han er ein falsk drittsekk, eller snakke om noko heilt anna viss ho heller ville det. Då ho kom var ein av dei eg bur med også heime. Han spurte sjølvsagt "går det bra?". Svaret han fekk var "Det går kjempebra!:)" . Så gjekk ho inn til meg for å fortelje det stikk motsatte. For ein fantastisk samtale. Har spørsmålet ein funksjon når det uansett er meininga du skal svare positivt?
Jeg tror helt seriøst at det "går det bra?" spørsmålet ofte er en annen måte å si: "engasjer deg i meg,vær så snill?".... Eller?
Eller så er det rett og slett en naturlig måte å avvæpne seg selv på...altså vise til et menneske at du ikke er truende. Holde opp et hvitt flagg. En ting jeg merker hele tiden er at folk flest,spesielt kvinner smiler til meg for å ikke virke truende. Altså i det øyeblikket de har passert meg så har jeg sett de "legger ned" smilet og får sitt morgen trynet igjen
Det var en gang en dame som møtte meg rundt et hushjørne og ga meg deeeet gliser,og rett etter passeringen så inntok hun et nøytralt ansikt igjen.
"går det bra?" er vel i all hovedsak ment som en overfladisk forrett for å initiere til en mere emptatisk samtale.