Jeg svarte han veldig forståelsesfullt, og roste han for og være så ærlig med meg. At man ikke kan styre følelser eller når man møter noen. Og sa syns du er en kul fyr,kan vi ikke være venner?
Vi endte med og sende ganske mange meldinger at og fremm.
Han sa bra du ikke ble sinna! (tror det er det han hadde forventet)
Sa at han hadde styra en del med ei som han hadde blit glad i,viste ikke hva som skjer det...
Han sa at han måtte ordne opp i det først ,og at vi garantert så hverandre igjen
Og at det hadde kult og foreløbig(legg merke til at han skrev foreløbig) bare være venner. Må bare få litt tid her for akkurat nå klarer jeg ikke konsentrere meg om noen andre. Fint at du forståt! Måtte i hvert fall si det for jeg syns ikke det er rettferedig mot deg når det er sånn!
Jeg fortalte han hva jeg tenker om forhold og sånne ting. At man ikke skal bli trekke ned, men opp. At personen skal få frem det beste i deg, ikke få deg usikker. At vis det er rett vet man akkurat hvor man har den
andre.Er en person genuint interessert i deg er man ikke i tvil. Skal ikke ha mer negative følelser en positive. At man skal bli sammen med en bestevenn man kan dele alt med, og da får man heller ikke lyst tol og rote med andre. Er i hvert fall sånn jeg tenker om forhold:) sa jeg. Han var helt enig med meg
Så der fikk jeg han til og tenke over sin situasjon og vist hvem jeg er på det punktet
Hadde ikke forventet og sende såpass mange meldinger med han at og fremm om dette.
Virket veldig glad for at jeg sa jeg ikke ble sint,og var så forståelsesfull.
Samtidig ga han jo litt utrykk for at han liker meg å egentlig, virker litt forvirra opp i hode sitt.
Vi får nå se, får uansett en kul kompis i det minste unaeett hvordan ting blir.
Får bare gi det tid.
Hva tenker dere? Noen råd?
