Jeg har alltid hatt primært jentevenner. For hver kamerat jeg har har jeg sikkert to venninner, og sånn har det stort sett alltid vært.
Det har både sine fordeler og ulemper forsåvidt. En stooor fordel er mengden nye jenter du treffer, og det at du allerede har en del creds hos de. Det er også en awesome unnskyldning for å ta kontakt, og føre en samtale med de
De beste jentene jeg har holdt på med det siste året har vært venninner av venninner.
Bakdelen igjen er hvis det går skeis. Da kan det fort bli kleint mellom deg og venninna, hvis du ikke er forsiktig/flink.
Det at man får mer innsikt i hvordan jenter tenker og snakker om gutter er nok både en fordel og ulempe. Kunnskap er jo forsåvidt makt, men til gjengjeld kan det være litt skremmende å høre det de tidvis faktisk sier om oss :p
For min del, som alltid har hengt mest med jenter, så er den store utfordringa i sjekkesammenheng å kunne være alfamannen, og rett og slett skikkelig guttete. Personlighet og interesser lener mer i retning av å faktisk snakke om følelser, være generelt sett buddy osv. Min svakhet der blir nok å faktisk gjøre det tydelig for jentene at jeg er interessert i mer enn vennskap. Så, jeg har lett for å plassere meg selv i vennesonen, fordi jeg ender opp med å like jenta og ikke vil risikere det ved å prøve for hardt.
Men, alle burde ha noen jentevenner! De er gull verdt!