Har etterhvert innsett at det aller vanskeligste med sjekking (for min del) er å ha en plan. Jeg har etterhvert blitt ganske oppmerksom på hva jeg egentlig vil ha og hva jeg ikke vil, men er kanskje ikke alltid like flink til å gå etter dette.
Nå har jeg kommet til et punkt der jeg har lyst til å finne han jeg har lyst til å være med og holde meg til han.
Jeg har nok aldri vært helt der før, og har derfor likt veldig godt å få mye oppmerksomhet, å kunne velge og vrake og prøve å kapre den potensielt beste. Men aldri tenkt lengre enn ut kvelden, og kanskje ikke engang utenfor rommet.
Jeg vet hvordan jeg vil en gutt skal gå frem, men synes det er mye vanskeligere å avgjøre min egen rolle. Jeg liker å se på meg som superbra (hihi), men merker også at med en gang jeg blir litt betatt blir jeg ekstremt usikker på meg selv, og ikke minst gutten.
Jeg har bare et forhold på noen måneder bak meg for noen år siden, som endte når jeg flyttet til Bergen. Så jeg har ikke all verdens kjærste-erfaring. Holdt på med en fyr forige vår/sommer, og hadde det kjempebra, helt til han kuttet all kontakt og ble sammen med bestevenninna. Jeg vet egentlig ikke hva som skjedde, sånn bortsett fra at jeg må ha levd i en annen verden enn han. Tror det bidrar til å gjøre meg veldig usikker på hva som egentlig skjer, og gjør at jeg må få bekreftelser (ikke nødvendigvis ordrett i det hele tatt, men han må være villig til å åpne seg for meg rimelig raskt).
Jeg vet ikke hva jrg prøver å si. Kanskje at jeg vet hvordan jeg skal få en gutt til å få skikkelig lyst på meg, men at å finne en jeg vil være med utover en kveld, og å kapre han, er noe jeg ikke har peiling på i det hele tatt. Da aner jeg ikke hvordan jeg skal gå frem og mangler fullstendig plan. Møter nok av kjekke gutter som jeg godt kunne blitt bedre kjent med.
Om noen har lest hele greia, har dere noen tips?
(har forresten kommet frem til mye av dette etter refleksjon etter samtale med snille jungeldyret, så han fortjener litt creds).
