Sjekking og muligheter(Avsporing fra "Forsøk."

[Chuck Baz]

Jeg tror man må lære seg at en gang må man gi slipp på trygge omgivelser, og folk som støtter deg. Du er 17, en for lengst voksen nok alder til å måtte ta ansvar for seg selv, og skjønne at VI taper ingenting på at DU sitter inne foran pcen og forventer støtte.

Det er som en fotballtrening; du blir ikke en flinkere fotballspiller ved å si at du skal på fotballtrening, for så å kun gi 20% av det du egentlig bør, og så forvente at alle skal klappe deg på ryggen og si at de er stolte av deg for at du trente og du snart blir en proff fotballspiller.

Tenk deg f.eks. John Terry. Tror du han ble proff fotballspiller ved å si at "jeg har ingen rollemodell jeg kan følge" eller ved å si "men jeg kan jo ikke trene hvis ikke jeg spiller på en ordentlig fotballbane med 40.000 sitteplasser"? Han kom ikke med unnskyldninger til å ikke bli bedre, for deg er nemlig ingen andre som gjør jobben for deg. Han brukte det han hadde, og han har jo klart seg rimelig greit? Eller er ikke kaptein for det engelske landslaget en drøm mange drømmer om, men ikke klarer oppnå?

Det rare med mennesket er at vi har et forsvarsystem i hjernen som gjør at hver gang vi får kritikk, skal vi forsvare oss selv. Heldigvis er ikke det vanskelig å endre. Istedetfor å komme med unnskyldninger for at du ikke får gjort noe, eller når folk sier at det er noe galt med deg når du ikke tar til deg rådene du får og du likevel forlanger å få flere, ta heller selvkritikk. Godta at du ikke alltid kan ha rett, og at du bare må innrømme at du er redd/nervøs for å gå ut og møte folk. Hvis du sier det istedetfor å måtte forsvare deg hele tida, får folk mer forståelse. Men pass på, det betyr likevel ikke at du kan fortsette på den måten. Du må fortsatt komme deg ut og presse deg selv til å gjøre ting du ikke liker. Så lover jeg deg at du tenker etterpå: "Ey, dette var jo ikke så skummelt allikevel "

+1.
veldig godt innlegg!

[Zervs]

Adriwen: Jeg var ganske beskjeden av meg i 16-17 års alderen. Joda, jeg hadde 2 lengre forhold, men jeg var overhodet ikke på det sosiale nivået jeg er nå.
For meg gjorde førstegangstjenesten underverker, å bo på rom sammen med en soss fra Oslo vest, en frittalende same fra Berlevåg, en bergenser og to trauste odelsgutter fra Gjøvik, førte til mange komiske og lærerike situasjoner. Dette vokste jeg på!

Det å omgås forskjellige mennesker med ulik bakgrunn fører til at du blir bedre til å snakke med folk. Senere har jeg vært tillitsmann der jeg jobber og da blir man komfortabel med å snakke foran større forsamlinger.

Å hoppe fra fem-metern gjorde meg uvel og nervøs, men da jeg først hadde gjort det, den følelsen!
Håper du ser hva jeg vil frem til her.. Du må pushe deg selv!

[Potet]

Selv fikk jeg veldig lite ut av militæret - både sosialt og annen erfaring. For min del begynte utviklen min å ta av da jeg student i en annen by. Det er sunt med miljøforandringer. Det viktigste er at man stadig pusher seg ut av comfortsonen. Et klart flertall av de gangen jeg har pushet meg til å gjøre noe jeg egentlig har hatt lyst til (men har vært redd for å gjøre) angrer jeg i etterkant på at jeg ikke gjorde det før. De fleste hindringer er i ditt hode. Vi bor i et land hvor vi har mulighet til å gjøre og bli så å si hva vi vil. Er det noe du er misfornøyd med og som man faktisk kan gjøre noe med, så har man ingen rett til å klage hvis man ikke gjør en skikkelig innsats for å endre på problemet. Alle har sine problemer, den store forskjellen er hvordan folk takler disse problemene.

Success = time * skill * effort

[Stanley]

.

[Roman]

Tror han snarere mente at suksess er et produkt av de tre nevnte: tid, ferdigheter og innsats.
Det er ikke en matematisk formel som du kan plotte inn på kalkulatoren desverre...

Du må begynne å se hele bildet, istedenfor å dele ting opp i mindre biter. Det kan du bli blind av...

[Potet]

Kort fortalt: Det hjelper ikke å være naturtalent hvis du ikke du ikke jobber for å bli bedre. Du kan oppnå suksess bare du jobber hardt nok og har tid selv om du har lite talent (men må jobbe mer enn et naturtalent for å komme dit). Produktet av de 3 variablene avgjør suksessen din.

[Stanley]

.

[VB]

Du må begynne å se hele bildet, istedenfor å dele ting opp i mindre biter. Det kan du bli blind av...

Det er det jeg sliter med, noen råd?

Gå ut og få deg mer erfaring. Det er det eneste som fungerer, sjekking er ikke noe du kan lese deg til. Hvis du vil føle deg bedre, hvis du vil se helheten, hvis du vil bli bedre, så må du ut å prøve og feile. Om og om igjen.

Som jeg nevner i denne tråden her, http://godevibber.no/forum/index.php?topic=2509.msg19704#msg19704

Så har vi alle vært der. Lars fra GV sier han også har vært der og jeg er rimelig sikker på at samtlige av de andre guttene på forumet her som ikke er naturals eller halv naturals har vært der også. Hvis du kommer fra et sted hvor du har så og si ingen erfaring med jenter så ender du med å lese masse og å over fokusere på små deler av teori. Det er når du faktisk prøver ut disse tingene i virkeligheten at du forstår hvordan ting fungerer.

Du trenger ikke starte med å gå opp til tilfeldige jenter, start på noen fritidsaktiviteter hvor du kommer i kontakt med jenter naturlig og gjør ditt beste på å være hyggelig og normal. Det er ikke mer som trengs for å skaffe seg venner eller kjæreste. Så kan du jobbe derfra.

[Stanley]

.

[Rebound]

Så hvis jeg ser en jente på bussholdeplassen, så skal jeg bare random gå bort og starte en samtale? Nei, håper ikke du mener det.

Da vil hun tenke 2 ting, minst:

Hvorfor gikk han akkurat bort til MEG, hvorfor ingen andre, er han ikke med noen, loner??
Har han et helt usosialt liv og tror det er normalt å vakle bort random til en vilt fremmed jente???

+ At jenta ikke har tid, akkurat. Hun sitter jo på en bussholdeplass, og lurer igjen på hvorfor en fyr prøver så mye på begrenset tid. man sitter gjerne på en bussholdeplass fordi man venter på en buss, en venn, en kjæreste, en i slekta, eller akkurat er kommet, og trengte bare en hvil, og langt i fra en ny som skal sjekke deg opp.

Det blir bare feil hvis jeg skal gå bort til hun, kanskje bussen hennes akkurat kom i det jeg skal til og si ''Hei'', hun sier ''Hei'' også ''Ha det'', fordi hun må rekke bussen. Det blir kleint, for meg, som sitter der igjen, med en hel busstasjon stirrende på meg.

Dette er ikke igjen en av unnskyldningene mine, dette her har jeg ikke erfart bare èn gang, men to. Det kan skje, og skjer.

Vet at du mest sannsynlig ikke syns at dette er noe godt råd, men "Bro, just chill, stop thinking, start doing" - Sitat fra en eller annen film fra 90-tallet

Istedet for å tenke på alt, så må du bare gjøre det. Men som det ble nevnt så trenger du ikke begynne med å gå bort til fremmede, bare begynn på en aktivitet der det er jenter. Jeg gikk for eksempel på salsakurs i starten, ble ikke så veldig flink, men ble vant til fysisk kontakt med fremmede damer. Du sier du har 15 min med buss til oslo, der er det plenty av aktiviteter med flertall av damer.

[Stanley]

.

[Rebound]

15 minutter med buss til Sandvika. 15 min TIL med buss til Oslo.

Hvaslags aktivitet er det ATTRAKTIVE jenter på MIN ALDER som er SINGLE og åpne for NYE BEKJENTSKAPER?

Woah? 30 min til oslo? Jeg bruker 60 min til solli plass, allikevel er jeg der hver eneste dag. Du fokuserer på feil ting!

Det er såklart ingen fasit på hvor jenter drar, men jenter på din alder er vel mest konsentrert på skolen og fester. Bare snakk med folk i kantina eller på butikken, snakk med folk i klassen, snakk med folk i andre klasser. Bli venn med gutta, bli venn med jentene, sett deg automatisk i friendzone, på den måten blir du vant til jenter og du møter jentenes venninner. Jeg vet ikke helt hva slags råd du leter etter, du har vel fått de aller fleste uten å ta handling.

Jeg anbefaler deg å ta en coaching time med noen, bare for å litt mer personlig oppfølging, kanskje det er det du trenger...

[Stanley]

.

[Eh]

Si du skal treffe noen venner, slik alle andre tenåringer gjør når de skal noe foreldrene ikke liker.

[Stanley]

.