Ambisiøse jenter

[mh]

Jeg har lenge tenkt, og diskutert med venninner om dette med utdannelse, og kunnskap når det kommer til tiltrekning.
Man leser ofte at gutter leter etter intelligente, og selvstendige jenter når det er snakk om kjærestematerialet spesielt (men dette gikk også på ONS). Vel, erfaringen min er helt motsatt. Jeg og en venninne bestemte oss for å teste ut en hypotese angående utdanning og tilrekning av gutter gjennom det.
Hun studerer medisin så dette ble spesielt knyttet opp mot hennes utdannelse ettersom nivået på den er høy, og krever en viss mengde ambisjoner.

Hun er en tiltrekkende jente, med store valgmuligheter INNTIL hun forteller om utdannelsen sin. Utgitt for å være sykepleierstudent hadde hun ingen problemer med å få gutter, mens som legestudent falt det betraktlig, faktisk også innenfor hennes eget fagfelt og gutter på andre linjer som er veldig krevende (Frafallet var mindre, men likevel tilstedeværende). Dette har vi brukt tid på å teste ut, og utfallet ble det samme både i Norge og når vi har vært på reise. Dette gjelder så klart ikke alle guttene vi møtte, men likevel viste det seg at majoriteten heller gikk for sykepleierstudenten.

Jeg har samme opplevelse når jeg er ute. Viss samtalen kommer inn på temaer som utdannelse, og fremtidige ambisjoner faller antallet gutter som er interessert, dette går også på ONS.

Jeg sitter igjen med et inntrykk av at det ikke er slik at gutter er helt ferdige med den biten hvor ambisiøse kvinner ikke er skremmende?
Noen flere som har erfaringer rundt dette? Eller har bare vi vært utrolig uheldige?

Edit: skrivefeil

[Eh]

Kan hende egoet til gutter får seg en knekk - de vil være "best" og da kan de kanskje ikke snakke med jenter med høyere utdanning.

Men som det er sagt så mange ganger her på forumet, da blir det flere interessante jenter til oss! Syns selv det er veldig spennende å prate med jenter med høye mål eller som har kommet langt i utdanningen sin. Det åpner så veldig mange dører til interessante samtaleemner!

[Potet]

Jeg er stikk motsatt. Stor turn on med jenter som studerer et prestisjestudium!  Kanskje de mennene du har møtt er redd for å bli utfordret intellektuelt eller at de føler seg underlegne når de studerer/jobber med noe som er mindre prestisje? Ja, jeg går på masterstudium.

[Remi]

Når det kommer til ONS, kan jeg ikke forstå at det skal ha noe å si. Hvis jeg er på jakt etter det, har det ingenting å si om jenten er gatemusikant eller toppleder i FN

Kansje måten du oppfører deg på er annerledes hvis du tenker at det du studerer er en turnoff for gutter?

Men jeg kunne aldri tenkt meg et langvarig seriøst forhold med en lege som jobber 50+ timer i uken.

[Claw]

Ser for meg at:

1) De føler seg truet av jenter med ambisjoner/utdanning/muligheter
eller
2) Du/dere oppfører dere annerledes mot de guttene dere forteller om utdanningen til

...eller i verste fall en kombinasjon av begge.

[Stylish]

Dere må ha vært maks uheldig
Når jeg er ute og prater med jenter spør jeg nesten alltid om hun studerer og hvorfor hun eventuelt ikke gjør det. Om hun går på medisin eller sykepleien har ikke en dritt å si for min del.

[--WTF?--]

Dessverre så virker det som at flertallet av de som velger "prestisjestudier" ukritisk aksepterer den strebermentaliteten og streberlivsstilen som forventes av dem fra andre studenter.

(Dette til stor frustrasjon for de som vet at det ikke er et krav om strebermentalitet fra utdanningsstedet og/eller faget, selv om man studerer krevende fag.)

Strebermentalitet er turnoff, ihvertfall for meg.

Strebermentalitet = svak personlighet.
Egne valg, trosse flertallet, finne egne løsninger = selvstendig person.

Det er altså ikke utdanningsvalget i seg selv som er problemet, men holdningene til flertallet av de som velger det.

Forslag:

- la være å snakke om hva du studerer til du vet hvordan den andre oppfatter det.
- være tydelig på at du er et selvstendig tenkende individ, og ikke ukritisk aksepterer fagets "sannheter".

[mh]

Mange fine svar, og oppløftende at det ikke gjelder alle menn 
Det med ONS var det som overrasket mest i grunn, der ville jeg faktisk trodd det enten ikke spilte noen rolle, eller rett og slett var omvent. Jeg tror nok det kan være lurt ja å ikke snakke om utdanning til å begynne med (selv om jeg, i likhet med kastanje er stolt over studiet mitt, og det opptar såpass mye tid at det er vanskelig å unngå det). 

Det er synd at det fortsatt er mange gutter som sitter med ønske/behovet om å være best. Jeg for min del vil foretrekke å være med noen som kan utfordre meg, det trenger ikke nødvendigvis å være en gutt med høy utdannelse, men det må være en interesse for å tilegne seg kunnskap der.

[--WTF?--]

Faktaopplysning: Normert studietid er 7,5-9 timer dagen, 5 dager i uken. Dersom man må jobbe mer enn det med studiene gjør man enten noe feil (og da bør man se på om studiestedet faktisk gir den opplæringen det skal) eller man gjør mer enn det som kreves fra studiestedet.

[mh]

Faktaopplysning: Normert studietid er 7-9,5 timer dagen, 5 dager i uken. Dersom man må jobbe mer enn det med studiene gjør man enten noe feil (og da bør man se på om studiestedet faktisk gir den opplæringen det skal) eller man gjør mer enn det som kreves fra studiestedet.

Njæ, den er jeg ikke enig i, det finnes mange studier som krever at man jobber over det. For min del, hadde det ikke gått ann overhode viss jeg skal klare meg etter endt studie. Jeg er avhengig av å jobbe med det jeg studerer, og ender ofte opp på 10 timer dagen 6-7 ganger i uken (men når der er sagt er majoriteten av tiden brukt på praktiske oppgaver, og ikke lesing). På den andre siden er det også helt greit for meg, og noe jeg var klar over før jeg startet.  Men, det betyr ikke at jeg nødvendigvis ville kjørt samme løpet viss jeg var i et forhold.
Det skal nevnes at jeg ikke bruker å fortelle hvor mye tid jeg bruker på det.

[--WTF?--]

Nå er vi litt off-topic, men...

Det forutsetter jo selvfølgelig effektivt arbeid. Kan ikke uttale meg om alle studier, men i mitt tilfelle står det i studiekontrakten at normert studietid gjelder. Etter at jeg truet med rettssak valgte skolen å forholde seg til det, og gi den opplæringen de skulle, evt. senke de faglige kravene. Men at mange studenter ikke er klar over rettighetene sine, eller velger å ikke bruke dem, er strengt tatt deres eget problem.

Tilbake til topic: Det KAN være en dealbreaker hvordan den andre håndterer (potensielle) situasjoner der man er under press til å gi fra seg rettighetene sine - hvordan man håndterer en studiesituasjon kan tydeliggjøre det.

Jeg kan ikke si at jentene jeg har gått i klasse med var spesielt standhaftige på det punktet - og det teller jo med i min "vurdering", siden jeg må kunne stole på at menneskene jeg omgås gjør de rette valgene i pressede situasjoner.

[Toshi]

Jeg ville lett sett på ei dame med utseende og bra utdannelse som utenfor min liga, så jeg hater dem. Ærligere kan jeg ikke være.

Når jeg sier hater, så mener jeg at jeg har veldig lyst til å ta en sånn dame med på eventyr, men har blitt lært opp til at jeg ikke kan.

[phalle]

Jeg digger ambisiøse jenter, og spesielt høyt utdannede jenter! Men, jeg skal helt ærlig innrømme at dere skremmer meg litt. Ambisjoner er dødssexy! For meg som studerer et fag jeg selv mener er meningsløst(innså det halvveis gjennom studieløpet, og jobber nå iherdig med å komme meg over på noe anna), så er det faktisk snakk om litt lavt selvbilde på akkurat det nivået. Jeg er litt for ambisiøs, og har litt for store tanker om meg selv i forhold til realiteten rundt mitt studie. Så, det gjør at jeg føler meg litt "liten" i forhold til jenter som studerer feks ingeniørfag eller medisin og tilsvarende. Det som det derimot ikke har noe å si på er interessen i jenter som studerer slikt! Intelligens er kanskje mer sexy enn ambisjoner.

Men hvis du oppdager at mannfolk du syns er interessante begynner å trekke seg unna når du forteller hva du studerer, så er det kanskje et generelt tegn på manglende tilgjengelighet fra din side. Hadde jeg vært deg, så hadde jeg prøvd å gjøre meg selv litt mindre imponerende der og da, og vist at du er tilgjengelig.

Sannheten er jo at mange menn er som meg, og finner dere litt skremmende, men det betyr ikke at vi ikke er interesserte. Vi får bare litt prestasjonsangst

[Egil GV]

Jeg sitter igjen med et inntrykk av at det ikke er slik at gutter er helt ferdige med den biten hvor ambisiøse kvinner ikke er skremmende?
Noen flere som har erfaringer rundt dette? Eller har bare vi vært utrolig uheldige?

Vil nok tro at det kommer an på hvem du spør. For min del er det i alle fall en av tingene som gjør en jente interessant. At hun er ambisiøs betyr jo at hun faktisk har en drøm om å ville bli noe. Dette er veldig tiltrekkende i mine øyne.
Forøvrig kan jeg ikke se noen grunn til at man skal ville snakke noe mer med en fyr som ikke liker det dere studerer.
Jeg ser 3 alternativer

1. Gutten liker ikke at dere er ambisiøs og blir skremt av det
2. Dere er litt "flau" over at dere studerer for å bli lege, og viser dette underbevisst gjennom måten dere sier dette til gutten på
gutten tenker derfor at der egentlig ikke vet hva dere vil. (dette er ikke så tiltrekkende i mine øyne, og mer en "jeg følger flokken mentalitet".
3. Gutten er ikke interessert i dere uansett og dere tenker at grunnen til at han avviser er pågrunn av at dere studerer for å bli lege

[Potet]

Det kan også være lurt å vise mer interesse for det han driver med enn det du driver med, eller helst bare holde seg til andre temaer.

Når det kommer til studiemengde, så er det egentlig litt dustete å si at om du jobber mer (eller mindre) enn rundt 40 timer i uka så gjør enten du eller studiestedet noe galt. Det stemmer jo i teorien, men ved universitetene er jo mye lagt opp til selvstudie og da er det jo veldig opp til deg: hvordan lærer du, hvor raskt, og hvor mye har du planer om å kunne?

Jeg er ikke så veldig rask, men jeg vet hva som fungerer for meg. Jeg må jobbe litt maraton-aktig, og være litt seig i hjernemusklene, holde et jevnt tempo gjennom hele semesteret. I tillegg er jo miljøet veldig lite når en er på et veldig spesialisert masternivå, og da blir det automatisk både konkurranse og et bra læringsmiljø. I tillegg tror jeg de aller fleste på dette nivået virkelig liker å studere. Det gjør i hvert fall jeg. Derfor kan jeg sitte til seks allerede tidelig i semesteret, og til åtte-ti i eksamensperiodene, også i helgene. Men jeg også fornuftig nok til å innse når det ikke er vits i å arbeide mer, gå hjem med mer eller mindre god samvittighet og også ta meg hele dager fri. Så det er mulig det rett og slett går opp i opp, selv om de fleste har inntrykk av at jeg jobber mye (tror jeg).

En annen ting er at jeg er flink til å planlegge og legger opp semester-, måned-, uke- og dagplaner. Så jeg detaljstyrer dagen min i stor grad, både når det gjelder studier og trening. Synes det er mye lettere å få gjort alt jeg både vil på denne måten, så lenge jeg er flink til å forutse hva som er hardt og hva som går greit, og legge inn pausene på forhånd.

Jeg forstår at jeg høres helt nazi ut, altså. Det er jeg egentlig ikke, bare veldig glad i struktur.

Noen tips til hvordan du faktisk skal klare å holde målene? Jeg er flink til å lage mål, men klarer sjelden å følge dem :p