en gang møtte jeg blikket til en gutt i rulletrappa, da han skulle ned og jeg opp. tenkte ikke over det og gikk inn på narvesen på oslo s. 1 min senere, kommer gutten og sier: jeg synes du er veldig pen. kan jeg få nr ditt?
*angst*. Jeg sa: men jeg kjenner deg ikke. Han: vi kan bli kjent: Jeg: nei. han: ok. Så gikk han.
men for meg, var det helt forferdelig å måtte si nei, og det er sjelden jeg sier "nei" rett ut, så det var uvant og ekkelt. Jeg skalv hele veien hjem, på toget etterpå.
vet ikke om denne historien hjalp i det hele tatt, men men