Lite plaget med sjalusi i disse dager.
Har vel egentlig akseptert kortan som jeg har fått utdelt og innsett at det er opp til meg hva jeg gjør med de.
Forbedre meg der jeg kan. Der jeg ikke har mulighet whatsoever til å forbedre meg, ting jeg ikke kan gjøre noe med, har jeg stort sett akseptet og lar ikke det påvirke meg for mye i negativ retning.
Så når jeg ser noen jeg kanskje skulle hatt grunn til å være sjalu på, så har jeg ordnet en "forsvarsmekanisme" som med ganske stor suksess gjør at jeg ikke opplever å bli spesielt sjalu.
Når jeg sitter og ser tv med en jente jeg liker, og hun hyler når hun ser Kristian Kjelling og sier at han fyren der er dødskjekk!
(i dont look like that aaat all ) Så sier jeg meg bare enig, og at duden sikkert har skikkelig draget
i stede for, i desperat forsøk på å se bedre ut selv, trekke fyren ned med å si at han er sikkert en dritsekk etc., noe jeg vet en del gutter faktisk gjør når jenter peker ut kjekkinger.
Jeg hadde ikke hatt noe i mot å sett bedre ut, men er ingen vits å føle seg dårlig for noe man ikke kan gjøre noe med, føler jeg klarer å kompansere ganske bra på andre områder, områder jeg forteller meg selv at teller mer.
haha, før hadde jeg et HAT mot alle som jeg annså bedre enn meg, som ikke var venn med meg, selv om jeg ikke viste noe spesielt om dem. Spesielt mot gutter som hadde damer og draget.. herregud så syk jeg må ha vært, eller ihvertall laaaangt nede og usikker, skammelig.
Men fra bunnen går det bare oppover
