Jeg har lest uhorvelig mange artikler på GV de siste dagene, som en relativt ny leser Mye nytt, noe jeg har hørt før og mye som bekrefter ting jeg har tenkt.
Men har ikke funnet noe entydig svar på denne problemstillingen..
At man blir venner med noen kan være så tilfeldig, mener jeg. Man møtes fordi man går i samme klasse, henger i samme vennegjeng, er venn av en annen venn, jobber sammen, også videre. I alle mine mer eller mindre solide vennskap med gutter som har blitt etablert på nevnte måter, har det aldri vært snakk om at vi skal "definere" hvordan vårt vennskap skal være. Er vi venner, så er vi venner. Vi har ikke trengt å avtale at vi ikke skal tafse på hverandre i fylla (muligens dette er fordi jeg er under gjennomsnittet attraktiv - men allikevel). Men som dere nevner om jentetiss og guttetiss - at det faktisk er to hetero mennesker av ulikt kjønn som er venner, vil naturlig skape spenning bare fordi de er av ulikt kjønn.
Det jeg har hørt som argument i slike diskusjoner som denne, er at gutten aldri ville ha vært venn med ei jente uten at han finner henne attraktiv. Fordi han ikke vil bli sett med (eller omgås med) ei jente som han selv finner uattraktiv. Dermed vil det alltid være et håp hos gutten at det vil bli noe mer. De kan fortsatt være venner selv om hun avviser ham, får seg type o.l., men grunnlaget for vennskapet vil uansett være dette.
..som gjerne er en tynn forklaring, men en forklaring none the less.