Ja! Jeg har en bestekompis.
Han er dritfin og fantastisk. Vi har kjent hverandre siden barndommen. Vi henger sammen nå og da.
Vi flørter ganske mye, prater om alt og har det gøy. Han syns jeg er fin og deilig, jeg syns han er det. Vi spøker om at vi snart må ha sex. Men vi går ikke lenger enn til spøk og flørting. Det er en forståelse oss imellom at vi ikke går lenger, selvom vi begge har lyst noen ganger. Og vi vet begge to at vi er så forskjellige at vi aldri hadde fungert i ett forhold. Vi har det bra som vi har det, og det er det som gjør det så fint
Samtidig har jeg hatt andre kompiser som vil mer enn bare vennskap, og da har kanskje ikke forståelsen for hva vi har vært klare nok.
Og da sier det seg selv at tilogmed vennskapet ender galt.
